Dorothy Hansine Andersen
| Dorothy Hansine Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Kjent for | den første som beskrev cystisk fibrose | ||
Dorothy Hansine Andersen (født 15. mai 1901 i Asheville i Nord-Carolina, død 3. mars 1963 i New York) var en amerikansk lege. Hun var den første som beskrev cystisk fibrose og utviklet en test for å diagnostisere sykdommen.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Andersen gikk ved St. Johnsbury Academy og fikk i 1922 graden bachelor of arts fra Mount Holyoke College. Hun utdannet seg til lege ved Johns Hopkins University School of Medicine, der hun oppnådde graden Doctor of Medicine i 1926. I 1935 ble hun Doctor of Medical Science ved Columbia University. Andersen hadde også diplom i patologi fra American Board of Pathology.[1]
Etter turnustjeneste ved Strong Memorial Hospital i Rochester, New York, underviste hun ved University of Rochester, for så å begynne ved patologisk institutt ved Columbia University College of Physicians and Surgeons.[2] Mellom 1930 og 1935 forsket hun på hormonkjertler og kvinnelig reproduksjon. Mens hun arbeidet ved Babies Hospital ved Columbia-Presbyterian Medical Center studerte hun medfødte hjertefeil, særlig hos barn. I 1958 ble hun sjefpatalog ved Columbia-Presbyterian Hospital og professor i patologi ved Columbia University College of Physicians and Surgeons.[2]
Arbeidet som patolog innebar at hun utførte obduksjoner og en av disse førte til at hun oppdaget og beskrev cystisk fibrose. Etter denne oppdagelsen arbeidet hun med å utvikle en diagnostisk test for sykdommen.[2] I 1938 publiserte hun Cystic Fibrosis of the Pancreas and its Relation to Celiac Disease i American Journal of Diseases of Children. Arbeidet ble en klassiker.[1] Hun studerte også glykogenose og arbeidet med hjertemedisin.[2]
I 2002 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.