Dopamin

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dopamin
Dopamin
3-D molekylstruktur av dopamin

Dopamin (DA), C6H3(OH)2-CH2-CH2-NH2, "4-(2-aminoetyl)benzen-1,2-diol", er en nevrotransmitter, nevrohormon og nevromodulator, med utbredelse først og fremst i sentralnervesystemet, der dopamin produseres i substantia nigra og det ventrale tegmentale området (VTA), som begge hører hjemme i hjernestammen. Herfra distribueres dopamin til en rekke områder i hjernen.

Forskere diskuterer hvorvidt dopamin kan sies å ha én hovedfunksjon eller flere adskilte funksjoner. Det er uansett klart at dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og i tillegg spiller en rolle i bl.a. hukommelse, oppmerksomhet og læring. Arvid Carlsson fikk nobelprisen for å ha oppdaget og utforsket dopamins rolle i nervesystemet.

Parkinsons sykdom[rediger | rediger kilde]

Parkinsons sykdom ble første gang beskrevet i 1817 av briten James Parkinson, men først i 1960-årene fant forskerne den viktigste defekten som forårsaker problemet; mangel på dopamin i hjernen.[1] Lidelsen behandles blant annet med dopaminagonister, som også benyttes til behandling av RLS og AD/HA.

Syntetisering[rediger | rediger kilde]

Dopamin er syntetisert fra aminosyren tyrosin.[2][3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Siteringer

  1. «Hva er årsaken til Parkinsons sykdom?». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 12. august 2007. 
  2. «Nye metoder for å regulere dopaminnivå i hjernen». Universitetet i Bergen. Besøkt 22. november 2021. 
  3. Utheim, Karen Sivertsen (8. november 2021). «tyrosin». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2021. 
  4. Hassel, Bjørnar (13. august 2021). «dopamin». Store medisinske leksikon. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata