Dioscorea communis
| Dioscorea communis | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | romeordenen | ||
| Familie | yamsrotfamilien | ||
| Slekt | Dioscorea | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia | ||
Dioscorea communis er en flerårig urt i yamsrotfamilien. Den var tidligere kjent som Tamus communis.
Den har høyreslyngende stengler som blir opptil 4 m høye. De visner om høsten, og planten overlever vinteren som en stor underjordisk knoll. Bladene er hjerteformede, tilspissede, blankt grønne, helrandede og med lang stilk. De sitter spredt og har 3–9 buede hovednerver. Arten kan forveksles med Smilax aspera, men den har eviggrønne, tornete blad.
Planten er særbu, og blomstene er grønngule og 3–6 mm store. Hannblomstene sitter i lange, tynne klaser og har seks ganske brede fliker og seks pollenbærere. Hunnblomstene sitter i små kvaster og har seks smale fliker og en godt synlig fruktknute. Frukten er et rundt, rødt bær.
Dioscorea communis vokser i skog, kratt og hekker. Den er utbredt i hele middelhavsområdet og på Kanariøyene, Madeira og Azorene. I Vest-Europa finnes den nordover til Storbritannia, Belgia og sørvestlige Tyskland. Den er naturalisert i Irland.
Hele planten inneholder saponiner og er giftig. Noen steder er det likevel vanlig å spise unge skudd, som kokes for å uskadeliggjøre giftstoffene.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform
-
Høyreslyngende
-
Blad og blomster
-
Bær
-
Spiselige nyskudd
,_Warren_House_Gill_-_geograph.org.uk_-_1582465.jpg)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 464–465. ISBN 82-512-0355-4.
- O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 217. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 492. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Dioscorea communis». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 4. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata