Dimitri Amilakhvari

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dimitri Amilakhvari

Dimitri Amilakhvari (også skrevet Amilakvari, georgisk: დიმიტრი ამილახვარი; født 31. oktober 1906, død 24. oktober 1942 i El Alamein) var en fransk offiser i Fremmedlegionen. Han kjempet med De frie franske styrker i andre verdenskrig. For sin innsats i slaget om Narvik ble han hedret med det norske Krigskorset med sverd.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Amilakhvari var født i Shida Kartli i det daværende keiserriket Russland og var av fyrstelig georgisk herkomst.[1] Da Den røde armé i 1921 rykket inn i Georgia flyktet familien, først til Tyrkia, året etter til Frankrike.[1][2]

Amilakhvari fikk tidlig i 1940 fransk statsborgerskap.[2]

Fremmedlegionen[rediger | rediger kilde]

Amilakhvari tilhørte en slekt med militære tradisjoner.[1] I 1924 begynte Amilakhvari ved École spéciale militaire de Saint-Cyr, som han fullførte i 1926. Deretter begynte han sin tjeneste som offiser i Fremmedlegionen i Nord-Afrika. Han deltok i flere stridigheter og steg i gradene til han i 1937 fikk grad av kaptein.[2]

I februar 1940 ble Amilakhvari tilknyttet 2. alpejegerbataljon.[2] Han ble, som en del av Fremmedlegionens 13. halvbrigade i det franske ekspedisjonskorpset, i april 1940 sendt til Norge for å møte de tyske invasjonsstyrkene ved Narvik. I slaget om Narvik ledet han 2. bataljon. For sin innsats i slaget om Narvik ble Amilakhvari av kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd. Innstillingen omtalte Amilakhvari som «likeså glimrende ved sin iver som ved sine tekniske kunnskaper.»[3]

Sammen med de franske styrkene ble Amilakhvari etter slaget om Narvik trukket tilbake til Bretagne, dit han ankom 16. juni 1940.[2] Tre dager la han, sammen med andre offiserer, ut mot Storbritannia via Jersey for å melde seg for De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse.[2]

Han ble sendt til Vest-Afrika for å delta i det mislykkede forsøket på å vinne de franske koloniene fra Vichy-regjeringens kontroll. Deretter ble han sendt til Eritrea for å bekjempe italienerne. Amilakhvari deltok i seierrike slag i Eritrea.[2]

I juni 1941 kom han til Syria. Han ble der forfremmet til oberstløytnant og sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade.[2] Avdelingen ble i mars 1942 satt inn i Libya, der han ble nestkommanderende for de frie franske styrkene under general Koenig. Under slaget om El Alamein falt Amilakhvari 24. oktober 1942.[2]

Amilakhvari er gravlagt ved El Alamein.[2]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Amilakhvari mottok flere franske ordener og utmerkelser for sin krigsinnsats. Han ble i august 1942 av general de Gaulle utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen.[2] Han var ridder av Æreslegionen og dekorert med Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures.[2]

I anledning hundreåret for sin fødsel fikk han en gate oppkalt etter seg i byen Gori i Georgia.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «Dimitri Amilakvari», Chemins de mémoire.
  2. 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 «Dimitri Amilakvari», Musée de l'Ordre de la Libération.
  3. Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, 1995, s. 43.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata