De Frie Evangeliske Forsamlinger
| De Frie Evangeliske Forsamlinger |
|---|
De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF), tidligere kalt De frie venner, er en gruppe frikirkelige menigheter i Norge.
De Frie Evangeliske Forsamlinger er en landsdekkende bevegelse, med 65 menigheter og kontaktadresser. Menighetene er juridisk selvstendige. Bevegelsen er størst på Sørøst- og Vestlandet.[1] De største menighetene er Klippen Veavågen på Karmøy, og Betania Kristiansand.
De Frie Evangeliske Forsamlinger oppstod i 1880-årene, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938).[1][2] DFEF opphørte som en selvstendig organisasjon i 2022, da den ble et nettverk innenfor Pinsebevegelsen i Norge (Pinsebevegelsens lederråd).[1][3]
Misjon
[rediger | rediger kilde]De Frie Evangeliske Forsamlingers hjemme- og misjonsutvalg er et felles misjonsarbeid som drives i en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika.[1]
Lære
[rediger | rediger kilde]Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF var derfor, i sin tid som selvstendig organisasjon, ikke registrert som eget trossamfunn i Norge.
De Frie Evangeliske Forsamlinger står for troendedåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn.
De har også praktisert fri dåp og nattverd (i betydningen åpen for ikke-medlemmer), og har ikke vært villig til å omtale åndsdåp i samme betydning som pinsebevegelsens tradisjonelle syn.
Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Pinsebevegelsen i Norge: De Frie Evangeliske Forsamlinger Arkivert 17. februar 2023 hos Wayback Machine.. Besøkt 17. februar 2023.
- ↑ Iversen, G. De frie venner i Norge En kortfattet oversikt.
- ↑ Pinsebevegelsen i Norge: DFEF og Pinsebevegelsen blir bedre sammen Arkivert 17. februar 2023 hos Wayback Machine.. 19. august 2022. Besøkt 17. februar 2023.