Carl Hamilton (diplomat)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Hamilton

Carl Fredrik Hugo Hamilton af Hageby (1890–1977)[1] var en svensk friherre, kabinettssekretær, diplomat og landshövding. Han var svensk ambassadør i Finland (1925–1931) og i Danmark (1934–1941).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hamilton var sønn av godseieren friherre Hugo Hamilton (1802–1871) og friherrinnen Ebba von Essen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt juris kandidat-eksamen ved Stockholms högskola i 1910, ble Carl Hamilton attadjé ved Utrikesdepartementet i 1911.[2] Samme år ble han med i den svenske representasjon i London, året deretter i Paris.

I år 1914 ble han 2. legasjonssekretær, i 1919 1. legasjonssekretær, i 1921 legasjonsråd og 1923 envoyé og sjef for den politiske og handelspolitiske avdelingei Utrikesdepartementet. Mellom 1925 og 1931 var Hamilton svensk sendemann i Helsingfors og ble i 1931 utnevnt til kabinettssekretær.[2]

Carl Hamilton ble envoyé i København i 1934. Den svenske regjeringen mente etter utbruddet av annen verdenskrig at den kritiske situasjonen i Europa gjorde at det var nødvendig med en yrkesdiplomat i posten som utenriksminister i stedet for en politiker. Da den svenske ambassadør i København Carl Hamilton avslo, falt valget på Christian Günther. Hamilton fortsatte i København og var der under den tyske invasjonen den 9. april 1940.

I 1941 ble han landshövding i Östergötland, noe han forble til 1956, da han ble ordfører for Riddarhusdirektionen. Han ble ansett å være en av sin samtids fremste svenske diplomater.[3] Han var rettsridder og kommendator fra 1961 for Johanniterordenen i Sverige.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i 1918 med grevinnen Märta De la Gardie.[3] De fikk barna Fredrik-Adolf, Gustaf, Margareta og Carl-Diedric.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Sveriges dödbok 1947–2006, (Cd-Rom), Sveriges Släktforskarförbund
  2. 2,0 2,1 Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 451.
  3. 3,0 3,1 Vem är det 1969
Autoritetsdata