Carl August Ehrensvärd (1892–1974)
Carl August Ehrensvärd | |||
---|---|---|---|
![]() General Carl August Ehrensvärd | |||
Født | 3. august 1892 Karlskrona, Sverige | ||
Død | 24. april 1974 (81 år) Ystad, Sverige | ||
Beskjeftigelse | Offiser i hæren | ||
Utmerkelser | Sverdordenen Nordstjerneordenen Vasaorden Dannebrogordenen Etiopias stjerneorden Finlands hvite roses orden Æreslegionen St. Olavs Orden Frihetskorsets orden Trestjerneordenen Oranje-Nassau-ordenen | ||
Kallenavn | Cala | ||
Troskap | Finland og Sverige | ||
Deltok i | Den finske borgerkrigen Vinterkrigen |
Carl August Ehrensvärd (1892–1974)[1] var en svensk greve, offiser; sjef for den svenske Försvarsstaben i årene 1945–1947, sjef for den svenske hæren (arméchef) i årene 1948–1957, generalmajor 1944, generalløytnant i 1948 og general i 1957.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Carl August Ehrensvärd ble født i Karlskrona som sønn av viseadmiral, greve Carl August Ehrensvärd (1858–1944) og friherrinne Lovisa Ulrika (Ulla), født Thott. Ehrensvärd tok studenten i Stockholm 1911 og offiserseksamen i 1913.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble fenrik (underlöjtnant) ved Svea livgarde (I 1) samme år, løytnant der i 1916 og ba om avskjed i 1918 for å delta i den finske borgerkrigen mars-august 1918 som finsk major og sjef for Skärgårdens frikår og besatte derunder Åbo.
Etter Åbos fall opprettet lokale myndigheter en domstol som i henhold til 1772 års svenske lov dømte mindreårige til dødsstraff. Offiserer i Skärgårdens frikår uttrykte reservasjoner mot deler av den sivile domstolens utslag.[2]. Ehrensvärd ble på nytt løytnant ved Svea livgarde i september 1918 og senere adjutant ved regimentet.
Han ble kaptein ved den svenske generalstaben i 1926, avdelingssjef ved generalstabens centralavdelning 1935-1937, försvarsstabens arméoperationsavdelning 1937-1938, oberstløytnant og sjef Göta livgardes (I 2) stridsvagnsbataljon 1938-1939, oberstløytnant og sjef Svenska Frivilligkåren under den finske vinterkrigen i 1940, finsk oberst i 1940, oberst i svensk tjeneste 1940, sjef for Krigshögskolan (KHS) 1940-1941, tjeneste ved Södra skånska infanteriregementet (I 7) 1941-1942, seksjonssjef i försvarsstaben 1942-1944, generalmajor og tilforordnet sjef försvarsstaben 1944, sjef 1945, sjef I.militärområdet 1947-1948, generalløytnant og arméchef 1948-1957, general i generalitetets reserve 1957. I Finsk krigstjeneste 1918 og 1939-1940.[3]
Ehrensvärd ble kjent med Axel Rappe og Helge Jung, og medvirket i 1927 i etableringen av Ny Militär Tidskrift. Ehrensvärd har spilt en fremtredende rolle i debatten om de svenske forsvarsprinsippene. Han utga blant annet boken Hårt mot hårt (1943). I motsetning til tidligere generasjoner arméoffiserer etablerte Ehrensvärd og kretsen rundt Ny Militär Tidskrift gode relasjoner med socialdemokratiske politikere som Rickard Sandler, Per Edvin Sköld og Tage Erlander.[4].
Ehrensvärd er begravd på Tosterup kirkes kirkegård.[5]
Familie[rediger | rediger kilde]
Carl August Ehrensvärd giftet seg i 1922 med grevinnen Gisela Bassewitz (1895-1946) - i hennes andre ekteskap - datter til greve Adolf Bassewitz-Behr og Dorothee, født Krell. I 1947 giftet han seg med Elisabeth Lachmann (født 1905). Barn: Louise (født 1925) og Jörgen (født 1932). Han var bror til Gösta Ehrensvärd (1885–1973) og onkel til Gösta Ehrensvärd (1910–1980). Hans farfars farfar var festningsbyggeren Augustin Ehrensvärd som spesielt er kjent for festningen Sveaborg ved Helsingfors.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]

- 1913 - Fenrik (Underlöjtnant)
- 1916 - Løytnant
- 1918 - Major (i Finland)
- 1926 - Kaptein ved Generalstaben
- 1934 - Major
- 1937 - Oberstløytnant ved Generalstaben og Arméstaben
- 1940 - Oberst (i Finland)
- 1940 - Oberst
- 1944 - Generalmajor
- 1948 - Generalløytnant
- 1957 - General
Beordringer[rediger | rediger kilde]
- Sjef ved stridsvognsbataljonen ved Göta livgarde (I 2) 1938
- Sjef ved stridsvognsbataljonen ved Skaraborgs regemente (I 9) 1939
- Stabssjef ved Svenska frivilligkåren (1940)
- Sjef ved Krigshögskolan (1940)
- Regimentsjef Södra skånska infanteriregementet (I 7) (1941–1942)
- Seksjonssjef ved Försvarsstaben 1942–1944
- Sjef for Försvarsstaben 1944–1945
- Øverstkommanderende I.militärområdet (1947)
- Sjef for armén 1948–1957
- General i reserve (1957–)
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Kommandør med storkors av Sverdordenen
- Kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen
- Ridder av Vasaorden
- Storkorset av Dannebrogordenen
- Storkorset av Etiopias stjerneorden
- Storkorset av Finlands hvite roses orden
- Storoffiser av Frankrikes Æreslegionen
- Storkorset av St. Olavs Orden
- Finlands Frihetskorsets orden 2. klasse og 4. klasse med sverd
- Offiser av Latvias Trestjerneordenen
- Offiser av Oranje-Nassau-ordenen med sverd
- Sjukvårdsguldmedalj (Svenska Röda Korset)
- Hemvärnets förtjänstmedalj i guld
- Riksförbundet Sveriges lottakårers guldmedalj
- Centralförbundet for befälsutbildnings guldmedalj
- Sveriges civilförsvarsförbunds guldmedalj
- Sveriges skytteförbunds överstyrelses silvermedalj
- ? olympiska förtjänstmedalj
- Dansk Frihetsmedalj
- Finska Skyddskårens förtjänstkors
- 2 x Finsk krigsminnesmedalj
- Finska minnesmedaljen Pro benignitate humana
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Svenska försvarsprinciper: slagord och verklighet rörande grunderna för riksförsvarets ordnande : synpunkter framlagda vid föredrag i Stockholm den 4 december 1935. Stockholm: Fören. K. H. S.. Libris 1353388
- Hårt mot hårt: blixtanfall och blixtförsvar. Stockholm: Norstedt. (1943) Libris 1877989
- Vett och vilja: studie över svenska försvarsprinciper. Stockholm: Hörsta förl.. (1957) Libris 323922
- I rikets tjänst: händelser och människor från min bana. Stockholm: Norstedt. (1965) Libris 8390023
- Arméchef i orostid - Dagboksanteckningar 1938-1957 (1991) ISBN 91-85104-19-1
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Sveriges dödbok 1947-2003 Swedish death index 1947-2003. Sundbyberg: Sveriges släktforskarförbund. 2005.
- ↑ Skärgårdens frikår. Minnen upptecknade av Ludvig Lindström. 1918.
- ↑ Davidsson, Åke, red. (1966). Vem är vem?. 4, Skåne, Halland, Blekinge. Stockholm: Vem är vem. s. 191.
- ↑ I rikets tjänst, C.A Ehrensvärd, 1965
- ↑ Här vilar berömda svenskar: uppslagsbok och guide. Bromma: Ordalaget. 1999. s. 42. ISBN 91-89086-02-3.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svensk officersmatrikel 1 : Generalitetet, generalstaben och infanteriet, av andre bibliotekarien vid Kungl. biblioteket Severin Hallberg, Hasse W. Tullbergs Förlag, [i distribution hos Seeling & Komp.], Stockholm 1921 s. 106
- Sveriges regementschefer 1700-2000: chefsbiografier och förbandsöversikter. Stockholm: Probus Förlag HB. 2003. s. 65. ISBN 91-87184-74-5.
- Vem är det : Svensk biografisk handbok 1947, P A Norstedt & Söners Förlag, Stockholm 1946 s. 242
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler hvor bilde mangler på Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Svenske generaler
- Adelige svensker
- Den finske borgerkrigen
- Personer fra Karlskrona
- Sverdordenen
- Nordstjerneordenen
- Vasaordenen
- Storkors av Dannebrogordenen
- Finlands hvite roses orden
- Æreslegionen
- Storkors av St. Olavs Orden
- Frihetskorsets orden