Hønefoss bru
| Hønefoss bru | |||
|---|---|---|---|
 «Vassfarbjørnene» og Hønefoss bru. | |||
| Type | Bjelkebro | ||
| Åpnet | 1952 | ||
| Erstatter | brua fra 1862 | ||
| Største spenn | 21,45 m | ||
| Materiale | Betong | ||
Hønefoss bru (1–5),[1] er ei bygate som forbinder Sørsia og Nordsia i Hønefoss med ei 218,7 meter lang veibru over Hønefossen. Selve brua er lokalt også kjent som Hønefossbrua, bybrua og tidligere også nybrua. Det siste fordi det har stått bru der før.
Veibrua har tre kjørefelt og fortau langs begge sider. Gata inkluderer i sør to større næringsbygg, Sentrumskvartalet (Hønefoss bru 1c–e) og Samfunnshuset (Hønefoss bru 3a–i). Samfunnshuset er i dag også kjent som Alles kulturhus, som blant annet inkluderer fem scener, flere saler, møterom og øvingsrom for musikere.
Hønefoss bru fører nordover fra Fossveien i sør og ender opp i krysset mellom Hammerbrogate (i vest), Nordre torv (i nord) og Torvgata (i nord), og Strandgata (i øst). Gateløpet på sørsiden av bybrua er i dag stengt for direkte trafikk videre sørover fra det lysregulerte krysset mellom Hønefoss bru, Arnemannsveien/Kongens gate. Innkjøring til denne delen av gata går via Arnemannsveien og Fossveien.
Dagens bru
Hønefoss bru sto ferdig til byens 100-årsjubileum i 1952. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i 1949 tok til å bygge ei ny bru over elva. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen fra 1909 og benyttet restene som fundament for den nye brua.
«Vassfarbjørnene» er to bjørner i granitt, etter modell av de to bjørnene Pekka og Liisa, som står plassert på hver sin side av det nordre brohodet på Hønefoss bru. Bjørnene er gjort av den kjente billedhuggeren Ståle Kyllingstad (1903–1987) og montert 15. mai 1952.[2]
Hønefoss bru var tidligere del av riksvei 350,[3] men riksveien stopper nå i krysset med E16 (Styggdalskrysset). På motsatt side av dette krysset er det nå fylkesvei 290 som fører over Tolpinrud og inn til og gjennom Hønefoss i nordlig retning. Fylkesveien ender opp i krysset mellom Hønengata, Ådalsveien og Hvalsmoveien (lokalt kjent som «Gummikrysset»).
Bybruene i Hønefoss
Hønefoss har tre bybruer: Kvernbergsund bru over Storelva går mellom mellom Eikli i sør og sentrum i byen; Hønefoss bru over Hønefossen og Begna forener Sørsia og Nordsia i byen; Overmannsund bru over Randselva går mellom Nordsia og Vesterntangen og gir forbindelse til Haugsbygd i øst.
Bruene over Hønefossen
Det har stått mange bruer over Hønefossen før den som kom i 1952. Man må også huske på at fossen i tidligere tider var mye større enn idag. Den strakk seg på tvers av elva, helt fra Fossveien til Molvaldgata og Nordre park. Fossen hadde dessuten flere løp. Den såkalte Litlefossen lå nærmest Fossveien, deretter lå Sigtefossen (også kalt Høgbro foss), som var skilt fra og Storfossen av Øya. Det sies om Sigtefossen at vannsprøyten sto over bruene der året rundt. Både den og Litlefossen er borte og vannmassene på grunnen der de lå er for lengst blitt temmet og glemt. Storfossen er det som står igjen etter det opprinnelige fossefallet, men også den har fått endret deler av løpet sitt, spesielt på nordsiden, der Hønefoss kraftstasjon II er sprengt ned i fjellgrunnen. Tippen fantes heller ikke opprinnelig. Den oppsto først da industrimannen Christian August Anker (1840–1912) og senere Edward Lloyd Limited anla Hønefoss Træsliberi og sprengte ut steinmassene på Øya. Men lenge før det skjedde ble Norges første dampskip, hjuldamperen DS «Kong Ring» sjøsatt på elva der 9. juli 1837,[4] flere tiår før Tippen oppsto. Båten ble forøvrig bygget på Øya.[4]
På 1600-tallet lå møllene og sagbrukene tett i tett langsmed fossen og ute på øyene der. Og Øya var så stor at det voks fram et helt lite samfunn der. I 1865 var dette samfunnet så stort at det utgjorde byens fjerde største bydel i folketellingen. 19 hus var bebodde. Disse møllene og brukene var forbundet med hverandre og elvebredden gjennom en intrikat system av små bruer, som var anlagt på kryss og tvers mellom øyene i fossen.
Den første kjente brua over fossen ble anlagt der mot slutten av 1600-tallet engang. Den ble tatt av flommen i 1701. Søren Hansen Lemmich (1660–1722), som da var krigskommissær og krigsråd, får oppdraget med å bygge ny bru over fossen. Han får hjelp av bygdefolk og by-beboere fortelles det. I 1754 ødelegger imidlertid en ny stor flom brua, og Søren Moss, som trolig var en yngre slektning av Lemmich, får i oppdrag å bygge ny. Denne står ferdig i 1757 og får tilnavnet Mossebrua, men i 1789 tar ekstremflommen (også kjent som Storofsen) brua. Moss setter da opp ei ny bru, som står ferdig i 1793. Den blir imidlertid sterkt skadd under flommen i 1804, men brua skal fortsatt ha vært farbar. Gamlebrua utbedres til stadighet i tidsrommet 1804–1860, men 30. mai 1860 meldes det at vannføringen i elva nå var blitt så stor at de fleste familiene på Øya måtte søke tilflukt andre steder.
To dager før (2. Pinsedag) hadde en båt med fire jenter og to halvvoksne gutter gått i fossen og kantret mot et tre. En av dem fikk reddet seg opp i treet, mens fire andre ble plukket opp fra elva under fossen. Ei 16 år gammel jente druknet imidlertid. Mandag 4. juni tok Randselva først halve brua over Overmannsund på morgenen og så resten av brua ut på ettermiddagen. Samme dag gikk også et stykke av Hønefoss bru over Storfossen i elva. Denne delen av brua var imidlertid blitt avstengt to dager tidligere, og det ble satt opp båt over elva mellom Glatveds Hotel og baksiden av Hønefoss Bryggeri. Den 6. juni, i 7-tiden på morgenen, sprang Molvaldhengslet, så tømmeret styrtet ut i elva og ned i fossen, der det rev ut en 100 alen (cirka 63 meter) stor åpning i hovedbrua. Ringeriges Ugeblad meldte 14. juni at flommtoppen ble nådd 5. juni, men 9. juni blir en støttebukk under brua mellom Arnemannsmølla og Oppenmølla revet bort av tømmerstokker. 13. juni faller et 5,5 år gammelt barn i elva fra en båt og drukner der elvene møtes. Den 20. juni melder Ringeriges Ugeblad at elva er på vei opp igjen og at vannstanden er 11 tommer høyere enn ved forrige flom. Den 27. juni melder avisen at vannstanden ble 15 tommer over forrige flom. Den 26. juni blir en båt på vei fra hotellet fylt med vann og fire mann havner i elva, hvorav en mann fra Modum drukner. De tre andre reddes. Flere av småbruene, møllene og sagene ble også tatt av storflommen, som siden har blitt kalt Ofsen.[5]
Iver Sætrang får i oppdrag å bygge ny bru, som står ferdig i 1862. Han fikk tilnavnet Bru-Iver etter byggingen. Nybrua var smal og vanskelig å gå over i mørketiden, fortelles det. I 1898 ble det imidlertid bygget gangbru på hver side av brua, som sto helt til dagens bru var klar i 1952.
Fotogalleri
-
«Hønefossen» («Norge fremstillet i billder» fra 1848) -
Broen ved Hønefoss -
Hønefoss bru sett fra området ved Glatved Brygge -
Gammelt brukar etter «Mossebrua» fra 1793 -
Hønefoss bru sett fra Tippen -
Hønefoss bru (sett fra Nordre park)
.jpg)
Se også
- Kvernbergsund bru
- Overmannsund bru
- Hønefossen
- Samfunnshuset, også kjent som Alles kulturhus og Hønefoss bru 3a–i
- Sentrumskvartalet, også kjent som Hønefoss bru 1c–e
- Nordre torv
- Søndre torv
- Gater i Hønefoss
Referanser
- ↑ Søk i adresser: Hønefoss bru. Postens adressesøk. Posten. Besøkt 2022-08-19
- ↑ Skulpturer og severdigheter i Hønefoss og omegn til glede for alle Arkivert 19. august 2022 hos Wayback Machine.. Ringerike kommune, 6. august 2020. Besøkt 2022-08-19
- ↑ NVDB via Vegvesenets vegkart
- ↑ 4,0 4,1 Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 203–205 .
- ↑ Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 198–201 .