Bergenshumanistene
Bergenshumanistene er betegnelsen på en krets lærde menn i renessansens Bergen som var toneangivende innen utviklingen av kunnskap i dette området av Norge. De norske humanistene på 1500- og 1600-tallet fattet interesse for de flere hundre år gamle norrøne sagaene som nær var gått i glemmeboken, deriblant kongesagaene, som kilde til historisk kunnskap.[1] De la derfor et stort arbeid i å oversette eller gjenfortelle de norrøne tekstene som fortsatt eksisterte – til latin, som i flere hundre år hadde vært skriftspråket blant geistlige og andre universitetsutdannede menn, eller til dansk, som på 1500-tallet var blitt utbredt som skriftspråk blant nordmenn i personalunionen Danmark-Norge.[1]
Tilsvarende kunnskapsmiljøer fantes i Oslo og Stavanger.
Kretsen i Bergen omfattet: