Anne Hov

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne Hov
EktefelleTor Olsen Hov (1868–)
Barn4

Anne Hov (eller Håv,[1] også referert til som Solbrå før ekteskap; født Olsdatter Kvålen 6. januar 1846, død 25. januar 1935) var en norsk gårdkone fra Gudbrandsdalen. Hun er kreditert som utvikleren av den moderne brunosten,[2][3] og har blitt tildelt tilnavnet «Gudbrandsdalsostens mor», i motsetning til Ole Steberg, en bonde fra Ringebu som noen ganger kalles for «Gudbrandsdalsostens far».[4]

Anne Hov var datter av Ola Kvålen[lower-alpha 1] og Kari Olsdatter, og vokste opp på Solbrå[lower-alpha 2] i Sør-Fron, en gård som familien kjøpte da hun var rundt 5 år gammel.[5]

Brunost ble tradisjonelt laget ved å koke myse uten tillegg av melk eller fløte, som førte til et sukkerrikt og magert produkt. Mens hun arbeidet ved en fjellgård i nærheten av Gålå i 1863, kom hun på idéen om å legge fløte til kumelksmyse og koke blandingen ned for et fastere og feitere resultat, som hun opprinnelig kalte feitost. Produktet ble raskt populært, og ble vanlig å produsere og spise i området. Senere ble navnet fløtemysost vanlig.[6][7][8]

I den andre halvdelen av 1800-tallet gikk Gudbransdalen gjennom en økonomisk krise på grunn av manglende fortjeneste fra gryn- og smørsalg. Da Anne giftet seg 7. september 1868[9] med Tor Olsen Hov (1845–1923)[10][lower-alpha 3] og flyttet til Rusthågå[lower-alpha 4] i Vinstra i Nord-Fron, startet hun med større osteproduksjon og oppfant en variant med geitemelk, for en tydeligere smak. Den lokale handelsmannen Ole S. Kongsli mente det kunne være et marked for den i Oslo, begynte å eksportere osten til hans handelskontakter der[4] under navnet gudbrandsdalsost. Osten ble suksessrik, og hjalp Gudbrandsdalen ut av den økonomiske nedgangen.[11][12][13][14]

I 1933, da hun var 87, mottok Hov Kongens fortjenstmedalje i sølv for hennes bidrag til norsk mat og økonomi.[5][15]

Hov døde 25. januar 1936.[16] Hun hadde fire levende barn ved folketellingen 1. desember 1920[9] og bodde hos to døtre ved Ringsaker i årene før hun døde.[16]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. Også referert til som Kvåle.
  2. Også referert til som Solbråsetra eller Solbrå-setra i forskjellige kilder.
  3. Også referert til som Tord og Thor Håv.
  4. Stedsnavnet er også nevnt som Rusthage og Rusthagen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Kluften, Pål (13. april 1926). «Gudbrandsalsostens opfinder. – Hvad en 16 års jente på seteren gjorde.». Nasjonalbladet. Trondheim. s. 3. 
  2. Rebecca, Dinerstein (11. juni 2015). «Ode to Norwegian Brown Cheese». The New Yorker (på English). Besøkt 11. mars 2023. 
  3. (no) «Brunost» i Store norske leksikon, besøkt 11. mars 2023.
  4. 4,0 4,1 Øvrelid, Ragnar (1987). Historia om Fron. Fron historielag. s. 259–260. 
  5. 5,0 5,1 Myraker, Leif E. (1945). Gudbrandsdalsost og gudbrandsdalsysterier. Mariendal. s. 22, 27. «Anne vokste opp på Solbrå i Sør-Fron som foreldrene kjøpte da hun var i 5 års alderen.» 
  6. «Solbråsetra». Norsk kulturarv. 6. mars 2003. Besøkt 1. april 2018. 
  7. Mia Hayat. «History of Brunost». Antioch University. Besøkt 1. april 2018. 
  8. «'Fløtemysost og fløytemysost' i Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2023. 
  9. 9,0 9,1 «011 Anne Olsdatter Håv (Rusthage) - 0009 Rusthage - 006 Brandstad - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0518 Nord-Fron herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 12. mars 2023.  Oppført som Anne Olsdatter Håv (Rusthage), innskannet versjon av tellingskortet nevner 17 barn, hvorav 4 «herav i live», i ekteskapet.
  10. «Rauma Tidende 1928.01.07». Rauma Tidende. Molde. 7. januar 1928. s. 2. «[...] Tore Håv født 1845 — død 1923 og hans hustru Anne Hov født 1846 på Rusthagen i nordre Fron.»  Vedkommende er nevnt som «Tore Håv»
  11. «Brunost Blessings». The Norwegian American. 29. desember 2017. Besøkt 1. april 2018. 
  12. «Gudbrandsdalsosten og Anne Hov». www.otta2000.com. Besøkt 16. oktober 2016. 
  13. «Anne Hov oppfant Gudbrandsdalsosten». Gudbrandsdalsost. Besøkt 1. april 2018. 
  14. Eik, Lars Olav (1991). Norsk geithald i fortid, notid og framtid sett frå produksjonsog ressurssynsstad. Norges landbrukshøgskole, Institutt for husdyrfag. s. 7. 
  15. «'Brunost' – Brown Cheese, A Scandinavian Specialty». ThorNews. 6. januar 2012. Besøkt 16. oktober 2016. 
  16. 16,0 16,1 «'Gudbrandsdalsostens mor' død.». Østlendingen. Elverum. 27. januar 1936. s. 4. «Enkefru Anne Haav Rusthage, som 6. januar iår fylte 90 år, er lørdag avgått ved døden. I de siste år har hun boss hos since to døtre på Lie ved Ringsaker stasjon.» 
Autoritetsdata