Anna Politkovskaja
| Anna Politkovskaja |
|---|
Anna Stepanovna Politkovskaja (russisk: Анна Степановна Политковская, født 30. august 1958 i New York City i USA, drept 7. oktober 2006 i Moskva) var en russisk journalist som var kjent for sin opposisjon mot Putin-regimet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i New York hvor hennes sovjet-ukraniske foreldre var diplomater ved FNs hovedkvarter. Hennes far, Stepan F. Mazepa, var fra Kostobobriv (Kostobobrov).
Hun vendte med familien tilbake til hjemlandet, vokste for det meste opp i Moskva, der hun tok høyere utdannelse. Navnet Politkovskaja fikk hun ved ekteskap med en medstudent, Aleksander.
Journalist[rediger | rediger kilde]
Hun ble uteksaminert fra MGU i 1980 med en grad i journalistikk og begynte karrièren i avisen Izvestija. Fra juni 1999 skrev hun kommentarartikler for Novaja Gazeta. Politkovskaja var fra februar 2006 og frem til sin død også fast spaltist i det norske nyhetsmagasinet Ny Tid, som hun skrev for i en månedlig spalte.[1] I Russland ble hun miskjent av regimet og dets tilhengere, og i russisk-nasjonalistiske kretser ble hun sett på som en "fiende av det russiske folk".[2][3]
I 2001 forlot hun for kortere tid Russland etter å ha blitt truet på livet, og bodde i noen måneder i Østerrike. Hun vendte så tilbake. I februar 2002 ble hun arrestert for kortere tid av russisk militære i Tsjetsjenia.
Ved flere anledninger ble hun involvert i forhandlinger for å frigi gisler, blant annet tilbød hun seg å megle i oktober 2002 da tsjetsjenske terrorister stormet Dubrovkateateret i Moskva og tok tilhørerne som gisler.
Politkovskaja fikk anerkjennelse for arbeid for menneskerettighetene, og hun er blant annet blitt tildelt Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris (2003) og Olof Palme-prisen i Sverige (2004). Det akademiske året 2007-2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter henne og Hrant Dink.
Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hvor hun bodde i Moskva.[4] I 2014 ble to menn dømt for drapet, men ved 15-årsmarkeringen i 2021 var det ennå uklart hvem som reelt sto bak.[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- En reise i helvete. Rapport fra krigen i Tsjetsjenia, 2001, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Pax forlag ISBN 82-530-2306-5
- Putins Russland, 2005, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-24543-5
- Mitt russiske testament, 2007, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-27082-0
Artikler på norsk[rediger | rediger kilde]
- "Russlands nye middelalder" Ny Tid 7. oktober 2006.
- "Strategisk rasehat" Ny Tid 12. mai 2006.
- "Putins metode" Ny Tid 10. mars 2006.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Slik husker vi Anna Politkovskaja». NY TID. 27. november 2006. Besøkt 8. oktober 2021.
- ↑ Friederike Freiburg: „Klima der Einschüchterung“ I: Spiegel Online, 9. oktober 2006.
- ↑ «Ordre til drap». NY TID. 12. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2021.
- ↑ «Tåkelagt etterforskning». NY TID. 23. juni 2011. Besøkt 8. oktober 2021.
- ↑ AFP, NTB / (8. oktober 2021). «Minnes Anna Politkovskaja – 15 år etter drapet». journalisten.no. Besøkt 8. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) «Med livet som innsats» Intervju iAftenposten november 2005.