Anna Holthe
| Anna Holthe | |||
|---|---|---|---|
 Anna Holthe, ukjent fotograf, 1932. | |||
| Født | 5. juli 1875 Stord | ||
| Død | 19. november 1957 Oslo, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, lærer, foredragsholder og forstanderinne av Sophies Minde | ||
Anna Holthe (1875–1957) var en norsk sykepleier, lærer, foredragsholder og forstanderinne. Foreldrene var Gurine Henriksdatter (1845-1892) fra Skjold i Rogaland og dyrlege og jordbruker Anders Holthe (1843-1897) fra Ådalen i Buskerud.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Anna Holthe var født på Stord, men vokste opp i Stavanger og i Lardal, hvor familien kjøpte gården Frydenlund, da den i 1889 ble stykket ut fra bnr. 2 Nedre Schjerven (Schutter 1976:1176). Hun startet som tjenestepike og postbetjent på Modum. Etter dette tok hun merkantil utdannelse, før hun gjorde sitt endelige yrkesvalg og startet som sykepleier hos Røde Kors. Der fikk hun sin eksamen i 1902. Om tiden som elev forteller hun:
|
«Vi hadde det forferdelig strengt, verre enn i kloster – men vi var lykkelige, vi ga med glede avkall både på ferier og annet. For oss var sykepleien et kall. Men vi var unge også, og når vi en sjelden gang traff mennesker utenfor sykehuset, så trodde ingen at vi kunne snakke om annet enn sykdom - og vi ble behandlet deretter. Vi ble betraktet som mennesker som frivillig hadde stengt oss ute fra alle livets gleder.» (Shilling 1995:31). |
Første oppdrag var hos Henrik Ibsen som hadde fått sitt tredje slagtilfelle, et lite slag denne gang, som ble beskrevet som en rørelse (Edvardsen 2001:327–329). Da den senere kong Gustav ble syk under studieopphold i Kristiania, pleiet hun også ham på Slottet. Ifølge en attest skrevet av Suzannah Ibsen så sent som i 1913 var hun hos Ibsen i 11 måneder. Anna selv opplyser imidlertid at tjenesten varte i 14 måneder. Uansett sluttet hun i alle fall hos Ibsen 12. januar 1904 og flyttet til Trondheim for å bestyre Dr. Ourens klinikk. I 1913 foretok hun en studietur til utlandet. Da hun samme år returnerte til Norge, ble hun oversøster og bestyrer av Dr. Bülow-Hansens privatklinikk i Sven Bruns gate. Hun ble nå også en pioner i arbeidet for psykisk utviklingshemmede, et felt hun ble innført i gjennom søstrene Fleischers arbeid for saken. Hun satt i byggekomiteen for oppførelsen av Sophies Minde, som hun også ble den første forstander av da dette åpnet i 1926. Hun satt med bestyrelsen av Sophies Minde til hun søkte pensjon i 1937. Hun kom inn som medlem av byggekomiteen for oppførelsen av Radiumhospitalet i 1927.
Anna Holthe var en populær foredragsholder på konferanser i inn- og utland. Hun ble "stiftende æresmedlem" av Norsk Sykepleierforbund, æresmedlem av Norges Vanførelag, har mottatt Røde Kors' hederstegn, Østlandske Vanførelags æresmedalje, Kongens fortjenestemedalje i gull, og fikk på sin åttiårsdag i 1955 Forence Nightingalemedaljen, som er den høyeste utmerkelse en sykepleier kan få.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Edvardsen, Erik Henning 2001: Henrik Ibsen om seg selv. Oslo: Genesis forlag. ISBN 82-476-0211-3.
- H., K. 1955: «Røde Kors-søsteren som var pleierske for dr. Henrik Ibsen». Aftenposten nr. 203. Onsdag aften 4. mai 1955, s. 5–6.
- Poulsson, S. og Severin Andreas Heyerdahl 1932: Det norske radiumhospital. Oslo: C. Dahls bok & kunsttrykkeri [2]
- Schilling, Dag Fr. Chr. og Mette Holme Ingeberg 1995: Minnebok. Høgskolen i Akershus. Avdeling for sykepleierutdanning. Lørenskog. Oslo: Joh. Nordahls Trykkeri.
- Schutter, H. K. 1976: Lardal bygdebok. Bind III: Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn. Larvik: Østlands-Postens Trykkeri.
- Wig, Kjell Arnljot: «Lyse sommernætter – i den stille Arbiensgade. Da Ibsens unge sykepleierske smeltet fru Susannas hjerte». Morgenbladet nr. 300. Onsdag 24. desember 1952, s. 7–8. «Hammer, Simon Christian», i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind X, s. 768. København: J. H. Schultz, 1920.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Slektsdata på Geni [3] med data for hennes familie med foreldre og søsken.