Anders Chydenius
| Anders Chydenius |
|---|
Anders Chydenius (1729–1803) var en finlandssvensk prest, riksdagsmann og skribent i opplysningstiden. Han var menighetsprest i Karleby i Österbotten, som den gangen var en del av det svenske riket. Med sine små, men klare avhandlinger om politikk og økonomi ble han en viktig tenker innen liberalismen i Norden.[1]
Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Anders Chydenius var sønn av kapellanen i Sotkamo, den senere sognepresten i Karleby Jakob Chydenius og hans hustru Hedvig Hornæus.[2] Broren Samuel (1727–1757) ble en kjent naturforsker og oppfinner.
Slektsnavnet Chydenius ble tatt i bruk av Anders Chydenius’ farfar med samme navn da denne begynte på akademiet i Åbo for å bli prest. Navnet er avledet av hans hjemsted Kytyniemi i Nykyrko.
Han studerte naturvitenskap og teologi ved akademiet i Åbo, forløperen til Helsingfors universitet, og deretter ved Uppsala universitet. Han ble magister i 1753.[2]
Prest[rediger | rediger kilde]
Chydenius ble ordinert til prest i den lutherske statskirken i 1753 og fikk et prestekall i Nedervetil. I 1770 overtok han sin fars sognekall i Karleby, som omfattet både byen og omlandet. Der var han sogneprest (kyrkoherde) frem til sin død.[2]
Som prest fortsatte han å vise interesse for naturvitenskapen. På prestegården innredet han et laboratorium for å lage legemidler, skrev resepter, gjennomførte operasjoner, fremst på øyesyke, og oppfant et øyevann, og var en ivrig venn av koppympningen. Han var også en samvittighetsfull sjelesørger og en flink jordbruker.
Politisk tenker[rediger | rediger kilde]
På Chydenius’ tid ble Österbottens utvikling holdt tilbake av den svenske kronens merkantilistiske handelspolitikk. Han ble en skarp kritiker av den, og mente at markedsøkonomien ville utvikle samfunnet og individene. Han fikk gjennomslag for å oppheve noen av handelsprivilegiene. Han argumenterte også i sine skrifter for å frigjøre de fattige fra deres tjenestetvang.[1][2][3]
Chydenius tok også lange steg mot ytringsfrihet og trosfrihet. Han bidrog sterkt til at den svenske standsriksdagen i 1766 vedtok verdens første trykkefrihetsordning. Den blir gjerne sett på som forutsetningen for offentlighetsprinsippet i svensk og finsk forvaltning. Chydenius medvirket også til at kongen avskaffet bruk av tortur under avhør, begrenset bruken av dødsstraff, og tillot katolikker og jøder å bosette seg i det svenske riket.[1][2][3][4]
Anders Chydenius sees ofte som en forløper til 1800-tallets liberalisme. Skriftet Den nationnale winsten (1765) inneholder mange av de samme prinsippene som Adam Smith formulerte elleve år senere i Nasjonenes velstand.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Åström, Sven-Erik og Knif, Henrik. «Chydenius, Anders». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. desember 2021.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Virrankoski, Pentti. «Chydenius, Anders». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Svenska litteratursällskapet i Finland. Besøkt 17. mars 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Henrikson, Alf (1987). Nordens historie. Et illustrert overblikk. Oversatt av Leif Toklum. Oslo: Den norske Bokklubben. s. 264. ISBN 978-82-525-1141-3.
- ↑ Andersson, Ingvar (1949). «Äldre demokratisk tradition i Norden och dess fortsatta utformning i Sverige». I Koch, Hal og Ross, Alf. Nordisk demokrati (på svensk). Oslo, Stockholm og København. s. 36.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Chydenius samlade skrifter, 5 bind (2012–2016). Utgitt av Svenska litteratursällskapet i Finland.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Anders Chydenius-stiftelsen» (på svensk).