Amin Maalouf
| Amin Maalouf | |||
|---|---|---|---|
 Amin Maalouf, 2013 | |||
| Født | Beirut, Libanon | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, journalist | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 1949) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[1] Han har levd i Frankrike siden 1976.[2] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[4]
For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.[5]
Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturer i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.
Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Romaner
- Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
- Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
- Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
- Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
- Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
- Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
- Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
- Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)
- Sakprosa
- Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
- Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
- Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
- Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
- Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
- Operalibretti
- L’Amour de loin (2001), musikk: Kaija Saariaho, skrevet omkring 2000 til Salzburg-festivalen
- Adriana Mater (2004), musikk: Kaija Saariaho
- Émilie (2008), musikk: Kaija Saariaho[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
- ↑ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014.
- ↑ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
- ↑ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
- ↑ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
- ↑ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.
- ↑ «Emilie | Kaija Saariaho». www.wisemusicclassical.com (på English). Besøkt 5. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Amin Maaloufs blogg
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata