Alexandre Ribot

Alexandre Ribot
Frankrikes statsminister
20. mars–12. september 1917
Forgjenger		Aristide Briand
Etterfølger		Paul Painlevé
9.–13. juni 1914
Forgjenger		Gaston Doumergue
Etterfølger		René Viviani
26. januar–1. november 1895
Forgjenger		Charles Dupuy
Etterfølger		Léon Bourgeois
6. desember 1892–4. april 1893
Forgjenger		Émile Loubet
Etterfølger		Charles Dupuy

Alexandre-Félix-Joseph Ribot (født 7. februar 1842 i Saint-Omer, død 13. januar 1923 i Paris) var en fransk politiker som var Frankrikes statsminister fire ganger i perioden 1892-1917 fordelt på fem regjeringer.

Ribots første regjering, 6. desember 1892 – 11. januar 1893

• Alexandre Ribot – regjeringssjef og utenriksminister
• Charles de Freycinet – krigsminister
• Émile Loubet – innenriksminister
• Maurice Rouvier – finansminister
• Léon Bourgeois – justisminister
• Auguste Bourdeau – marine- og koloniminister
• Charles Dupuy – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
• Jules Develle – landbruksminister
• Jules Viette – offentlig bygg og anleggsminister
• Jules Siegfried – handels- og industriminister

Endringer

13. desember 1892 etterfulgte Pierre Tirard Rouvier som finansminister.

Ribots andre regjering, 11. januar – 4. april 1893

• Alexandre Ribot – regjeringssjef og innenriksminister
• Jules Develle – utenriksminister
• Jules Léon Loizillon – krigsminister
• Pierre Tirard – finansminister
• Léon Bourgeois – justisminister
• Adrien Barthélemy Louis Henri Rieunier – marineminister
• Charles Dupuy – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
• Albert Viger – landbruksminister
• Jules Siegfried – handels-, industri- og koloniminister

Ribots tredje regjering, 26. januar – 1. november 1895

• Alexandre Ribot – regjeringssjef og finansminister
• Gabriel Hanotaux – utenriksminister
• Émile Zurlinden – krigsminister
• Georges Leygues – innenriksminister
• Ludovic Trarieux – justisminister
• Armand Louis Charles Gustave Besnard – marineminister
• Raymond Poincaré – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
• Antoine Gadaud – landbruksminister
• Émile Chautemps – koloniminister
• Ludovic Dupuy-Dutemps – offentlig bygg og anleggsminister
• André Lebon – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister

Ribots fjerde regjering, 9. – 13. juni 1914

• Alexandre Ribot – regjeringssjef og justisminister
• Léon Bourgeois – utenriksminister
• Théophile Delcassé – krigsminister
• Paul Peytral – innenriksminister
• Étienne Clémentel – finansminister
• Jean-Baptiste Abel – arbeid- og sosialminister
• Émile Chautemps – marineminister
• Arthur Dessoye – undervisnings- og kunstminister
• Adrien Dariac – landbruksminister
• Maurice Maunoury – koloniminister
• Jean Dupuy – offentlig bygg og anleggsminister
• Marc Réville – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister

Ribots femte regjering, 20. mars – 12. september 1917

• Alexandre Ribot – regjeringssjef og utenriksminister
• Paul Painlevé – krigsminister
• Louis Malvy – innenriksminister
• Joseph Thierry – finansminister
• Albert Thomas – rustnings- og krigindustriminister
• Léon Bourgeois – arbeids- og sosialminister
• René Viviani – justisminister
• Lucien Lacaze – marineminister
• Théodore Steeg – undervisnings- og kulturminister
• Fernand David – landbruksminister
• Maurice Viollette – alminnelig forsynings- og maritim transportminister
• André Maginot – koloniminister
• Georges Desplas – offentlig bygg og anleggsminister samt transportminister
• Étienne Clémentel – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister

Endringer

4. juli 1917 ble posten maritim transportminister avviklet og Maurice Viollette forsatte som kun alminnelig forsyningsminister. 10. august 1917 etterfulgte Charles Chaumet Lacaze som marineminister. 1. september 1917 etterfulgte Théodore Steeg Malvy som innenriksminister.

Kilder

• Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata