Alexander Lange (redaktør)
| Alexander Lange |
|---|
Alexander Lange (1901–1984) var en norsk jurist, redaktør og NS-mann, som i etterkrigstiden var redaktør i de tidligere NS-medlemmenes organ Folk og Land og aktiv i Forbundet for Sosial Oppreisning og Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie.
Familie, utdannelse og karriere før krigen
Han var sønn av distriktslege Alf Lange og hustru Anna, født Svensson. Han var storebror til Karen og Anders Lange.[1]
Han tok juridisk embetseksamen i 1926 og fikk sakførerbevilling i 1928.[1] Han dro så etter sin bror til Argentina. Han rakk å arbeide et års tid for Standard Oil som funksjonær på et borefelt i Salta-provinsen. Faren kom til Argentina for å overtale Alexander til å bli med hjem, og da faren brått døde, fulgte begge brødrene kisten tilbake til Norge.[2]
Fra 1932 til 1933 var Lange redaktør i Nordstrands Avis, forløperen til Nordstrands Blad.[1][3]
Lange var de neste årene sekretær i Norges Leidangs Lag, som drev frivillig militæropplæring, og redaktør for medlemsbladet Leidangen. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933.[1]
Krig og okkupasjon
Ved Tysklands angrep på Norge meldte Lange seg til tjeneste for forsvaret, men ble «en skuffet mann».[4] Vidkun Quisling skal allerede den 9. april 1940 ha kalt Lange til seg, men Lange avslo å arbeide for ham.[5]
Under okkupasjonen arbeidet Lange som politijurist, «politimajor», flere steder i landet, sist i Trondheim. Vinteren 1942/1943 tjenestegjorde han i 1. politikompani ledet av Jonas Lie, tilknyttet Den norske legion innen Waffen-SS ved Leningradfronten.[1][2][5]
På Trondheim politikammer var Lange blant de som ønsket Henry Rinnan fjernet og som advarte flere politifolk mot Rinnanbandens aksjoner mot dem.[5][6] Lange ønsket å etterforske flere drapssaker som Sicherheitsdienst hadde beordret henlagt. Han mente at Rinnan «utvilsomt» planla å likvidere ham før han ble forvist fra byen.[5]
Landssvikoppgjør og etterkrigstid
I 1948 ble Lange, som et ledd i landssvikoppgjøret, dømt i Trondheim byrett til 3,5 års tvangsarbeid og 10 års rettighetstap.[4]
Lange var fra 1948 tilknyttet avisen 8. mai, senere Folk og Land, som var talerør for tidligere NS-medlemmer, og som ønsket en gjenopptagelse av landssvikoppgjøret. Fra 1958 til 1973 var Lange redaktør i Folk og Land sammen med Odd Melsom og hadde hovedansvar for det okkupasjonshistoriske stoffet.[1][2][7] Lange argumenterte blant annet for at den henrettede Ragnar Skancke var utsatt for et justismord, og at motstandsbevegelsen hadde begått illegitime likvidasjoner.[7]
Lange ble også brukt som juridisk rådgiver av tidligere NS-folk.[2]
Lange-søsknene hadde ikke noe nært forhold som voksne. Alexander unngikk å vise seg offentlig sammen med Anders Lange, så lillebroren skulle slippe å bli forvekslet med en kjent NS-mann.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Bommen, Carl Ludvig (red.) (1970). Studentene fra 1920: biografiske opplysninger samlet til 50 års jubileet. Oslo. s. 165–166.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Kvanmo, Hanna og Rygnestad, Arild (1993). Anders Langes saga. Oslo: Samlaget. s. 40–45. ISBN 82-521-4092-0.
- ↑ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: En bibliografi: Alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 361.
- ↑ 4,0 4,1 Dom i Trondheim byrett i landssvikssak mot Alexander Lange referert i Nidaros, 10. mars 1948, s. 8.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Alexander Langes forklaring i Trondheim byrett referert i Nidaros, 9. mars 1948, s. 1 og 4.
- ↑ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. Trondheim. s. 442–445.
- ↑ 7,0 7,1 «Med Folk og Land gjennom 30 år». Folk og Land. 5. oktober 1981.