’Anata

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fil:Greater Jerusalem May 2006 CIA remote-sensing map 3500px.jpg
'Anata ligger vanskelig til mellom Israels barriere på Vestbredden på tre sider og en israelsk militærleir (grå) i øst
Fil:Anata2.jpg
'Anata, 1900-1920

'Anata (arabisk skrift عناتا, hebraisk skrift ענאתא) er en palestinsk by i guvernementet Jerusalem, sentralt på Vestbredden, fire kilometer nordøst for Gamlebyen i Jerusalem. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde 'Anata et folketall på 9 600 i 2006.[1] Siden 1967 har 'Anata vært okkupert av Israel. Landsbyen er avskåret fra Jerusalem av separasjonsmuren i vest, som ble bygd i 2004 på konfiskert palestinsk land, og avskåret fra resten av Vestbredden av israelske bosetninger i øst, skjønt det er to muligheter gjennom israelske check points.

'Anata er en landsby på oldtiden, og flere gamle bygningsmaterialer er gjenbrukt i husene som står der i dag. Det er også funnet cisterner hogd ut i berget, blant grotter og eldgamle jordbruksterrasser.[2] Den amerikanske teologen Edward Robinson identifiserte 'Anata som den bibelske Anatot, Jeremias fødested.[3]

Ruinene av en bysantinsk kirke ligger i byen, så man tror stedet var bosatt før den muslimske erobring av Palestina av Rashidun-kalifatet.[4][5] Under den muslimske beleiringen av Jerusalem i 1187 mot korsfarerne, slo Saladin leir i 'Anata før han gikk videre mot byen.

Osmansk tid

[rediger | rediger kilde]

Landsbyen ble del av Det osmanske rike i 1517 likesom resten av Palestina, og i 1596 stod 'Anata på osmanske skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa. Den hadde da ti muslimske hushold som betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, oliventre, frukttre, geiter og bikuber.[6]

Landsbyen ble ødelagt av Ibrahim Pasja i 1832 etter et pro-osmansk araberopprør mot det egyptiske styre. Da stedet ble besøkt av W. M. Thomson i 1850-årene, skildret han den som en «liten grend, delvis i ruiner, men den var en gang mye større, og virker å ha hatt murer rundt seg. Man kan fortsatt se deler av muren.»[7]

Den franske oppdageren Victor Guérin var i landsbyen i 1863, og skildret den som liten, på en ås, med omkring 200 innbyggere.[8]

I 1883 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine den som en «mellomstor landsby med hus i stein. Den står på en rygg med fin utsikt mot nord og øst. Det står noen få oliventre omkring landsbyen, og én brønn i vest og en annen i sørøst.»[9]

Det britiske Palestinamandatet

[rediger | rediger kilde]

I folketellingen i 1922 hadde 'Anata 285 innbyggere, alle muslimer.[10] Dette steg i 1931 til 438, fortsatt alle muslimer, i 98 hus.[11]

I 1945 hadde 'Anata et folketall på 540, alle arabere, med 18 496 mål land, ifølge en offisiell landmåling.[12] Av dette var 353 mål var plantasjer og irrigert land, 2 645 for korn,[13] mens 35 mål var utbygd land.[14]

Etter 1948

[rediger | rediger kilde]

Etter den arabisk-israelske krig i 1948 kom 'Anata under jordansk styre. Siden Seksdagerskrigen i 1967 har 'Anata vært under israelsk okkupasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Projected Mid -Year Population for Jerusalem guvernement by Locality 2004- 2006 Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-02-07 hos Wayback Machine Palestinsk statistisk sentralbyrå.
  2. Dauphin, 1998, s. 899
  3. Robinson and Smith, 1841, vol 2, s. 109
  4. Sharon, Moshe. Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae, Vol. I, A. BRILL. ISBN 9004108335. 
  5. Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 82
  6. Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117
  7. Thomson, 1859, vol 2, s. 548
  8. Guérin, 1869, s. 76 ff
  9. Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 7-8
  10. Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14
  11. Mills,1932, s. 37
  12. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56
  13. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101 Arkivert 27. november 2024 hos Wayback Machine.
  14. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151 Arkivert 24. januar 2024 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata