Årstad brannstasjon

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Årstad brannstasjon

Årstad brannstasjon var en brannstasjon i Slettebakksveien 41 på Årstad i Bergen, og tatt i bruk den 18. februar 1943 da den avløste den gamle stasjonen i Løbergsveien 31. Årstad brannstasjon ble vedtatt nedlagt i 2003, men først avviklet i 2007. I 2013 finner vi Årstad brannstasjon barnehage i bygningen, etter at brannvesenet flyttet ut.

Opptakten til en ny brannstasjon i Årstad[rediger | rediger kilde]

Årstad herred ble eget branndistrikt i 1887, da «Solheimsviken og Fløens Brand- og Redningskorps» var ansatt på kontrakt. Det finnes fortsatt 20 hjelmer fra dette brannkorpset som fikk stasjon i Løbergsveien 31, etter at Bergs fyrstikkfabrikk brant ned i 1890. Hjelmene kom for en dag igjen på 1980-tallet, da en endevegg ble fjernet fra slangekjelleren i hovedbrannstasjonen. 2. september 1936 bifalt formannskapet brannsjefens forslag om tomt for en ny stasjon ved krysset Fridalsveien/ Slettebakksveien. Da kunne bygging av ny hovedbrannstasjon utsettes.[1]

Brannsjef Harald Sontum som hadde påbegynt arbeidet med den nye brannstasjonen, omkom i eksplosjonsulykken på Marineholmen 8. mai 1940. Det var arvtageren, brannsjef Sverre Gjessing, som fikk se bygningen ferdig. Under andre verdenskrig var det stor bekymring for at hovedbrannstasjonen i Bergen skulle bli ødelagt, og brannvesenet dermed lammet, så dette påskyndet byggeprosessen. Årstad brannstasjon ble derfor ett av de ytterst få sivile bygg oppført under krigen.

Bygg og utforming[rediger | rediger kilde]

Kommunens forsyningsnemnd innredet et sikkerhetsrom i den nye brannstasjonen der register, rekvisita og diverse rasjoneringskort ble oppbevart.[2] Byarkitekten Kaspar Hassel utarbeidet tegningene, og brannsjef Sontum ønsket nok en del ting annerledes, men krigen førte til at ting måtte forseres. I februar 1943 ble Årstad brannstasjon tatt i bruk - bygningen var da gul, men ble senere malt rød. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble videreført i Årstad - i en slik grad at ikke en gang navnet på omslaget ble endret.[3]

Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, smie og romslige garasjer med gode utkjøringsforhold. Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, sentralbord for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og høyttaleranlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.

I den ene garasjen måtte gulvet senkes, og portene skiftes ut, da en av stigebilene ble plassert i Årstad. Mens det var boplikt på eller ved stasjonen for befalet, slik som brannmesteren, var det to brannmesterleiligheter på brannstasjonen. Da boplikten bortfalt, ble begge leilighetene ombygd, det ene til lokaler for brannforebyggende arbeid; den andre til bad og verksted for feierne som tidligere hadde holdt til i Adolph Bergs vei.[4]

Spesielle branner[rediger | rediger kilde]

Brannen som er blitt sett på som av de verste i etterkrigstiden, var brannen i Løvstakkveien 36, tidlig om morgenen 31. januar 1979, da en mor og hennes tre sønner på tre, fire og ni år omkom. Den eldste sov på loftet, og moren må ha sprunget opp for å vekke ham. Da har de to små fulgt etter henne, og før de rakk ut, slo flammene gjennom døren mellom kjøkken og trappeoppgangen, slik at veien ut var sperret.[5]

I 1962 var det brann i Fjøsangerveien, der et stort parti ulovlig lagret dynamitt eksploderte. 1. juni 1963 brant Solheim skole som ble utbedret, men senere revet.

Fagerheim fabrikker i Kanalveien 5[6] hadde lært av bybrannen i 1916 og sikret fabrikken og den 300 meter lange reperbanen sin med et vanntårn som rommet 35 000 liter vann. En brann i 1925 påførte likevel firmaet enorme kostnader. Og natt til 17. mai 1996, 70 år etter bybrannen, brant reperbanen deres i Fjøsangerveien ned.[7] Reperbanen var raskt overtent, og ble helt ødelagt sammen med mye gammelt verdifullt utstyr.

Brannmenn ut – småbarn inn[rediger | rediger kilde]

Etter mange års diskusjoner ble det bestemt at Bergen brannvesens nye hovedbrannstasjon skulle bygges på Nygårdstangen. I den forbindelse ble det klart at lokalt brannvern i Årstadområdet ble overflødig. De to ble slått sammen, og Årstad brannstasjon besluttet nedlagt i bystyret 15. desember 2003.

I mai 2007 holdt Bergen brannkorps' musikkorps avskjedskonsert for stasjonen, med daværende brannsjef Helge Eidsnes og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing til stede.

11. februar 2008 gjenåpnet Årstad brannstasjon, nå som barnehage med navnet «Årstad brannstasjon barnehage».

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert Bergen byarkiv. Her kan en finne opplysninger om Årstad brannstasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
  2. ↑ Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  3. ↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
  4. ↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
  5. ↑ «Den verste brannen i Bergen siden 1979», Bergensavisen 9. januar 2020
  6. ↑ «Reperbane-brannen 17. mai 1996», digitaltmuseum.no
  7. ↑ «35 000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken», Årstadposten 10. desember 2018

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brosing, Gustav 1963: «Bergen brannvesen 1863-1963.»
  • Fossen, Anders Bjarne 1988: «Ildens herre byens tjener.» Bergen brannvesen 1963-1988.
  • Gjessing, Einar K. 2007: «Årstad brannstasjon 1943-2007.» Et minneskrift.
  • Hartvedt, Gunnar Hagen, Skreien, Norvall 2009: «Bergen byleksikon.» Annen utgave

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Årstad_brannstasjon&oldid=662265»