Henri Navarre

Henri Navarre

Henri Eugène Navarre (født 31. juli 1898 i Villefranche-de-Rouergue, Aveyron, død 26. september 1983 i Paris) var en fransk hærgeneral. Han deltok i første verdenskrig, andre verdenskrig og var den syvende kommandanten av de franske kolonistyrkene under den første indokinesiske krig. Han var derfor den franske øverstkommanderende under det franske nederlaget i slaget ved Dien Bien Phu.

Liv og virke

Bakgrunn

Navarre ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr i 1917 og tjenestegjorde deretter i et husar-regiment. I årene 1919 til 1921 deltok han i den franske kampanjen i Syria og var deretter stasjonert i et jegerkompani i Tyskland. I 1927 påbegynte han høyere militær utdannelse ved École de guerre. I årene 1930 til 1934 tjenestegjorde han ved Atlasfjellene i kolonien Marokko i Fransk Nord-Afrika. Deretter var han i to år tilknyttet kavaleriregimentet 11e régiment de cuirassiers, og i årene 1938 til 1940 var han leder for den franske hærens militær etterretningsvirksomhet rettet mot Tyskland. Navarre snakket flytende tysk.^{[trenger referanse]}

Andre verdenskrig

Etter våpenstillstandsavtalen etter slaget om Frankrike flyktet Navarre til Maxime Weygand i Nord-Afrika og ble sjef for Vichy-regimets Deuxième Bureau og arbeidet med kontraspionasje i Alger. Han ble tilbakekalt i 1942 for sitt anti-tyske arbeid og gikk inn i hemmelig arbeid for den delen av den franske motstandsbevegelsen som var innen hæren.^{[trenger referanse]} Han deltok i frigjøringen av Sør-Frankrike under Jean de Lattre de Tassigny i hans 1re armée («den første armé»).

I tiden etter krigen deltok han i de franske okkupasjonsstyrkene i Tyskland, som nestkommanderende for de franske styrkene.

Indokina

I mai 1953 overtok Navarre kommandoen etter Raoul Salan for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Fransk Indokina, mens kampene mot Viet Minh gikk dårlig for franskmennene. Navarres oppdrag var å få til en løsning hvor franskmennene kunne beholde æren. Han endret derfor umiddelbart den franske militære strategien, fra defensive tiltak til mer offensive operasjoner. Navarre skapte en mobil kampstyrke og bygget opp en stor styrke ved Dien Bien Phu under kommando av Christian de Castries, hvor de kunne blokkere en viktig transportrute for Viet Minh. Slik ønsket han å trekke Viet Minh inn i et større åpent slag hvor de franske styrkene kunne utnytte sitt luftherredømme og artilleristyrke. Han trodde han ville påføre Viet Minh store tap ved sitt sterke forsvar av området ved hjelp av en sikker tilførsel av forsyninger luftveien.

Dette bygget imidlertid på en undervurdering av Viet Minhs kapasiteter. Da kampene brøt ut var den franske garnisonen på ca 13.000 mann. Viet Minh hadde klart å bringe mer enn 50.000 mann i posisjon. De lyktes dessuten å sette de franske styrkene under tung artilleribeskytning. Viet Minhs seier ved Dien Bien Phu markerte avslutningen på krigen.

Pensjonist

Navarre gikk av med pensjon i 1956. Samme året ga han ut boken Agonie de l'Indochine, hvor han la ansvaret for nederlaget i Indokina på det franske politiske systemet, de intellektuelle, politikere, journalister og kommunister.^{[trenger referanse]} Videre advarte boken mot et militærkupp mot Den fjerde franske republikk.

Æresbevisninger

• Kommandør av Æreslegionen
• Croix de guerre 1914–1918
• Croix de guerre 1939–1945
• Médaille de la Résistance med rosett
• Distinguished Service Cross (USA)

Litteratur

• "Navarre, Henri Eugene.", Encyclopedia of the Vietnam War, red. Spencer Tucker
• Jacques Dalloz: Dictionnaire de la guerre d'Indochine, Armand Colin, 2006, s. 282 ISBN 2-200-26925-0 og 78-2200269258
• René Bail og Raymond Muelle, Guerre d'Indochine, Trésor du patrimoine, 2004 ISBN 2-912511-27-5 og 978-2912511270
• Harry D. Bloomer: An Analysis of the French Defeat at Dien Bien Phu, CSC 1991. <http://www.globalsecurity.org/military/library/report/1991/BHD.htm>.

Eksterne lenker

• «Generalship of General Henri E Navarre During the Battle of Dien Bien Phu» masteroppgave av major Bruce H. Hupe, 1994

Autoritetsdata