Knut Venneslan

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Venneslan
BeskjeftigelseProfessor, filosof og arbeidslivsforsker

Knut Venneslan (født 1938) er en norsk filosof og arbeidslivsforsker.[1]

Etter studier i Erlangen, Innsbruck, Wien og München, tok han en doktorgrad i filosofi ved universitetet i München (Ludwig-Maximillians-Universität), med en avhandling om vitenskapsbegrepet hos Edmund Husserl (1962). Han arbeidet deretter som stipendiat ved det samme universitetet (1963-64), før han i 1964 fikk en stilling som vitenskapelig assistent på Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1965 ble Venneslan universitetslektor samme sted, en stilling han hadde fram til i 1971, da han gikk over i en stilling som førsteamanuensis. I 1993 ble Venneslan professor i filosofi og satt i den stillingen fram til han i 2008 ble professor emeritus ved det instituttet som fra 1. august 2007 var blitt omdøpt til Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FoF) og som han arbeidet ved i hele sitt yrkesaktive liv.[2]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

  • 1983–86: Humanistisk orientert arbeidslivsforskning (Fireårig prosjekt finansiert av det humanistiske fagrådet i NAVF).[3]
  • 1987–89: Omstillinger i verftsindustrien (Toårig prosjekt finansiert det humanistiske fagrådet i NAVF).[4]
  • 1986–89: Industrielt demokrati i Norden (Toårig prosjekt finansiert av den nordiske samarbeidsnemnden for humanistisk forskning, med prosjektforberedelsesmidler fra den nordiske nemnden for samfunnsvitenskapelig forskning. Venneslan var prosjektleder for den norske delen)[5]
  • 1986–91: Arbeidsledighetsforskning (Program finansiert av RHF, RMF og RSF i NAVF. Venneslan ledet utredningsarbeidet og satt i styret for programmet som representant for de humanistiske fagene)[6]
  • 1989–94: Den nordiske modellens fremtid (Bredt anlagt nordisk program finansiert av Nordisk Ministerråd i en fireårsperiode. Venneslan ledet den nordiske delen som i tillegg ble støttet av NORAS)[7]
  • 1992–96: Arbeidsmarkeds- og regionalforskning (Finansiert av Kultur og samfunn i NFR fra 1992 til 1996. Venneslan ledet gruppen som tok for seg Sunnhordlandsregionen gjennom prosjektet Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland).
  • Kompetanseutvikling og medbestemmelse (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av Nordisk Ministerråd. Venneslan ledet det norske delprosjektet)
  • 1995–96: Konsernfaglig samarbeid - status, erfaringer og strategier (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av LO og Kommunaldepartementet)
  • 1998–01: Nye rammebetingelser for arbeidsmiljøet innen elektrobransjen (Treåring prosjekt finansiert av Arbeidsmiljøfondet som ble satt i gang i januar 1998).
  • 2006-09: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser.[8]
  • 2010–11: Arbeidsmiljø for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser.[9]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

1962–1975[rediger | rediger kilde]

  • Der Wissenschaftsbegriff bei Edmund Husserl, München 1962 (revidert utg. 1965).
  • Om den vitenskapelige psykologi, i Metapsykologi, Universitetsforlaget 1963.[10]
  • Über die methodische Philosophie, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964.[11]
  • Interpretasjon og filosofisk metode, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964.[12]
  • Kant. En innføring i hans teoretiske filosofi, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1966.
  • Versuche zu einer methodischen Philosophie. Ein Arbeitsmanuskript. Stensilserie nr. 13, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1971.
  • Versuche zu einer methodischen Philosophie. Stensilserie nr. 13, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1973 (revidert utg. 1980).

1976–1984[rediger | rediger kilde]

  • «Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori», Norsk filosofisk tidsskrift, nr. 2 1976, s. 77–103.[13]
  • Marx' arbeidsverditeori. En kritikk av Hans Skjerheims elementære logiske analyse, Stensilert manuskript, høsten 1977.[14]
  • «Fenomenologi og marxisme», artikkel trykt i Filosofi, vitenskap og etikk, Stensilserie nr. 49, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1978.
  • «Politiske ideer og politisk praksis belyst ved den tyske fascismen», Idea, Idéhistorisk institutt, Universitetet i Oslo 1979.[15]
  • «Forord» til temanummer om fascisme, Vardøger nr. 10, 1979, s. 2–15.[16]
  • «Tyskland og den økonomiske verdenskrisen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 16–49.[17]
  • «NSDAP og den fascistiske massebevegelsen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 102–140[18]
  • «Styrkeforholdet mellom hovedklassene i fasciseringsprosessen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 50–101.[19]
  • Erobringen av massene. Ideologi, propaganda og offentlighet i den tyske fasciseringsprosessen, i Etikk, livssyn og vitenskap : innlegg på etterutdanningskurset i filosofi ved Filosofisk institutt våren 1980, Stensilserie nr. 58, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1980.[20] Også trykt i Kritisk fascismeforskning, Nordisk sommeruniversitet 1982.[21]
  • Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori: Artikler 1976–1980, Skriftserie Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1983.[22]
  • «Ideologi, propaganda og massebevegelse. Fascismen som lærestykke» i Torstein Eckhoff (red.) Politiske ideer : Thomas Moores Utopia fra 1516, Universitetet i Oslo, Institutt for idéhistorie, 1984, s. 129–160.[23]

1984–1991[rediger | rediger kilde]

  • «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En forskningspolitisk presentasjon av prosjektet», i Dugnad nr. 3/4 1984, s. 79–84.[24]
  • «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En presentasjon av et forskningsprosjekt og et forskningsområde», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985 s. 5–22.[25]
  • «Arbeid og organisasjonsform. Kommentarer til endringer av et lønnssystem», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985, s. 63–75.[25]
  • «Arbeidsdeling, arbeidsorganisering og kjønnsrolleproblematikken», i Kvinner og arbeid : rapport fra et tverrfaglig seminar, 18.-20. november 1984, Bardøla hotel, Geilo.[26]
  • «Arbeid og erfaringsdannelse», i Endringar i jordbruket i etterkrigstida, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1986.[27]
  • «Kalfatring», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 120–144.[28]
  • «Det humanistiske perspektiv i arbeidslivsforskningen», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 171–196.[28]
  • «Arbeidsmiljøet i et historisk perspektiv», i Arbeidsliv og arbeidsmiljø, SEFOS seminarrapport 1988.[29]
  • «Arbeidslivsforskning – forsøk på en nyorientering», i Industrialisering og arbeidsliv : rapport fra II. Nordiske arbeidslivskonferanse 30/10–1/11 1986 på Voss, AHS serie B 1988–7, medforfatter Olav Korsnes.[30]
  • «Internasjonaliseringen, EF og det konsernfaglige samarbeidet», i Arbeidslivsforskning på viddene?, AHS serie B 1989–9.[31]
  • Arbeid og erfaring, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie A 1989–10 (nyutgave i 1995).[32]
  • «Industrielt demokrati i Norden. Redegjørelse for det norske delprosjektet», i D. Flemming (red.) Industriell demokrati i Norden, Lund 1990.[33]
  • Overgangsproblemet hos Kant, Skriftserie nr. 5, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1990.[34]
  • Historieteori: Studier i Droysens ”Historik”, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–1.[35]

1991–2007[rediger | rediger kilde]

  • Arbeidslivet som etterkrigshistorisk forskningsfelt, Bergen: LOS–senter Notat 91/30.[36]
  • Arbeidslivsforskningen i Norge i etterkrigstiden, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–5.[37]
  • «Arbeidsdeling, arbeidsorganisering og kjønnsrolleproblematikk», i Bleiklie (red.) Kjønn og kunnskap, Bergen 1992 s. 57–76.[38]
  • «Arbeidslivsforskningen og flerfaglighetens problem», i Teknologi, arbeidsliv og industrihistorie, NAVF–rapport, Oslo 1993 s. 7–18.[39]
  • «Arbeidsprosessanalyse i norsk arbeidslivsforskning. En problematiserende oversikt», i Arbete, genus, fackförening : tre teman vid den tredje Nordiska arbetslivshistoriska konferensen i Holmsund juni 1991, Skrifter från Historiska Institutionen i Gøteborg 1993.[40]
  • «Transnationalization and participation», i Bernt Schiller (red.) The future of the Nordic model of labour relations – Three Reports on Internationalization and Industrial Relations, 1993 s. 93–164, medforfatter Hans Jakob Ågotnes.[41]
  • «Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland – en begrepskritisk redegjørelse for et prosjekt», i Regioner mellom mikro og makro, Rogalandsforskning, 1993 s. 33–56, medforfatter Jan Heiret.[42]
  • «Et regionalt industrielt kompleks? – Mot et begrepsapparat for analyse av industriutvikling og sysselsetting i Sunnhordland», i Industriutvikling og sysselsetting i et regionalt perspektiv, AHS serie B 1993–3 s. 63–92, medforfatter Jan Heiret.[43]
  • Gruva og dens arbeidere. Opponentinnlegg ved Ulf Erikssons disputas, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1994–2.[44]
  • Overnasjonalisering og medbestemmelse, Nordisk ministerråd, Tema Nord 1994:502, medforfatter Hans Jakob Ågotnes, (publisert på engelsk i 1993).[45]
  • «Konsernfaglig samarbeid» i Pauli Kettunen/Tapio Rissanen (red): Arbete och nordisk samhällsmodell. Texter från den 4de nordiska konferensen för historisk arbetslivsforskning den 16.-19. september 1993 i Hälsingfors och Kiljava, Tammerfors: Papers on Labour History no. 4. 1995 s. 55-73 (medforfatter Hans-Jakob Ågotnes).
  • Tømrerfaget i forandring, Tømrernes fagforening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes).
  • Samfunnsbyggere gjennom 100 år, Stein, jord og sementarbeidernes forening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes).[46]
  • Konsernbedrift og næringsutvikling: en rapport om Sør–Norge Aluminium, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1995–1.[47]
  • Industriutvikling i Sunnhordland 1990–1996/97. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–4.[48]
  • Søral og spørsmålet om lokal–regional næringsutvikling, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–5.[49]
  • Eier og marked: Sunnhordalandsindustrien på 1990–tallet. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie A 2000–1.[50]
  • Jernvilje. Et stykke bergensk industrihistorie 1850–2000, Bergen, Ullstein støperier, 2000. Ingrid Louise Ugelvik, Morten Hammerborg og H. J. Ågotnes er medforfattere.
  • Nye rammebetingelser for arbeidsmiljø i elektrobransjen, sammendragsrapport av Knut Venneslan og Jone K. Sunde, trykt som vedlegg 7 i HMS og arbeidsmiljø i elektrobransjen : en undersøkelse av HMS-regulering i 22 elektrobedrifter i Sunnhordland av Jone K. Sunde. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen AHS serie A 2001-1.[51]
  • «Det avtalte arbeidsforholdet», i Arbeidsliv, historie og samfunn, Bergen, Fagbokforlaget 2003.[52]
  • Norsk arbeidsliv rundt år 2000. En oversikt over sentrale områder av arbeidslivet her i landet med vekt på dem som er i arbeid. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning. AHS Serie A 2003–1.[53]
  • Arbeidslivet – en eksposisjon, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori Working Papers 2005–1.[54]
  • «Johannes Gjerdåker og Vestnorsk Kulturakademi», i Bokmann og brubyggjar, Festskrift til Johannes Gjerdåker på 70-års-dagen, Ingmar Meland og Knut Grove medforfattere.[55]
  • Arbeidsliv og sosiale relasjoner, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT 2006-2.[56]
  • «Produksjonslogikk, mening og erfaringsforming», i Hjelbrekke, Olsen, Sakslind (red.) Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet, Unipub forlag 2007, s 359–374.
  • «Kant und Treschow», konferanseinnlegg, „Im Klima der Freiheit“: Deutsche und skandinavische Aufklärung im Vergleich, Potsdam, 7.-8. mai 2007.[57]

2007–2009[rediger | rediger kilde]

  • Det nye Norge, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT-serie 2007–4[58]
  • Geo Celtic : en rapport om bygging og utrusting av et seismikkskip på Bergen yards/BMV, Sosialfilosofi og politisk teori. SPT-serie, 2008/1, (I samarbeid med Bjørnar Vik og Hans Christian Farsethås).[59]
  • «Interkulturell kommunikasjon», i Luhmann & Organisation, Unge Pædagoger 2008 s. 39-55 (Line Hilt medforfatter).
  • «Filosofiske analyser av arbeidsliv og arbeidslivsforhold», i Farsethås (red.) Festskrift til Knut Venneslans 70-årsdag, Bergen SPT-serien 2009-1.[60]

2009–2020[rediger | rediger kilde]

  • Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser. En håndbok, Universitetet Bergen, 2009 (med Hans Christian Farsethås).[61]
  • Arbeidsmiljø på et flerkulturelt verft, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, Rapportserie nr. 4–2009, Universitetet i Bergen.[62]
  • «Solidaransvar i et maktteoretisk perspektiv», i Luhmann og magt, Unge Pædagoger 2010 (Line Hilt medforfatter).
  • Arbeidsmiljøet for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser. Sluttrapport til Nordisk ministerråd, Sosialfilosofi og politisk teori. Skriftserie. SPT–serie 1/2011. Hans Christian Farsethås og Kari Hoftun Johnsen er medforfattere.[63]
  • «Kant som systemtenker», i Cassirer og Heidegger i Davos, redigert av Hein Berdinesen og Lars Petter Torjussen, 2013.[64]
  • Tre Luhmannstudier, Kolofon forlag, 2013.[65]
  • Forskjellen mellom innvandrere og innfødte i norsk arbeidsliv 2009–2013, Bergen, 2020.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Opplysningene i dette avsnittet er hentet fra intervjuer gjort med Knut Venneslan av Ingmar Meland og Sigurd Ohrem, onsdag 20. og torsdag 21. juni 2018.
  2. ↑ Sidsel Aamodt: Linjer i institutthistorien, Filosofisk Institutt 1959-2009, Universitetet i Bergen (pdf).
  3. ↑ Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985 s. 5–22 (nb.no).
  4. ↑ Omstilling i verftsindustrien. Programmnotat (nb.no)
  5. ↑ «Industrielt demokrati i Norden. Redegjørelse for det norske delprosjektet», i D. Flemming (red.) Industriell demokrati i Norden, Lund 1990 (nb.no).
  6. ↑ Sluttrapport fra Forskningsprogram om arbeidsledighet 1986-1991 (nb.no).
  7. ↑ Sluttrapport i Overnasjonalisering og medbestemmelse, Tema Nord 1994:502 (nb.no)
  8. ↑ Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser. En håndbok, Universitetet Bergen, 2009.
  9. ↑ Farsethås, Venneslan og Hoftun Johnsen: Arbeidsmiljøet for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser. Sluttrapport til Nordisk ministerråd, Sosialfilosofi og politisk teori. Skriftserie. SPT–serie 1/2011.
  10. ↑ «Metapsykologi : forelesninger ved seminaret "Grenseproblemer mellom psykologi og filosofi" ved Psykologisk institutt høsten 1962». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  11. ↑ Venneslan, Knut (1964). «Über die methodische Philosophie». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. februar 2025. 
  12. ↑ Venneslan, Knut (1964). «Interpretasjon og filosofisk metode». Besøkt 19. februar 2025. 
  13. ↑ «Norsk filosofisk tidsskrift (trykt utg.). 1976 Vol. 11 Nr. 2». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  14. ↑ Venneslan, Knut (1977). «Marx' arbeidsverditeori. En kritikk av Hans Skjervheims elementære logiske analyse». Besøkt 19. februar 2025. 
  15. ↑ Venneslan, Knut (1979). «Politiske idéer og politisk praksis – belyst ved den tyske fascisme». Idea. Besøkt 19. februar 2025. 
  16. ↑ «Forord : Fascismeproblemets politiske betydning» (PDF). vardoger.no. 
  17. ↑ Knut Venneslan. «Tyskland og den økonomiske verdenskrisen» (PDF). vardoger.no. 
  18. ↑ Knut Venneslan. «Styrkeforholdet mellom hovedklassene i fasciseringsprosessen» (PDF). vardoger.no. 
  19. ↑ Knut Venneslan. «NSDAP og den fascistiske massebevegelsen (pdf)» (PDF). vardoger.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  20. ↑ «Etikk, livssyn og vitenskap : innlegg fra etterutdanningskurset i filosofi ved Filosofisk institutt våren 1980». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  21. ↑ Venneslan, Knut (1982). «Erobringen av massene. Ideologi, propaganda og offentlighet i den tyske fasciseringsprosess». 345–371. ISSN 0106-9918. Besøkt 19. februar 2025. 
  22. ↑ «Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori : artikler 1976-1980». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  23. ↑ Venneslan, Knut (1984). «Ideologi, propaganda og massebevegelse. Fascismen som lærestykke». Besøkt 19. februar 2025. 
  24. ↑ «Dugnad (Oslo) : tidsskrift for etnologi. 1984 Vol. 10 Nr. 3/4». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  25. ↑ 25,0 25,1 «Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv : konferanserapport». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  26. ↑ «Kvinner og arbeid : rapport fra et tverrfaglig seminar, 18.-20. november 1984, Bardøla hotel, Geilo». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  27. ↑ «Endringar i jordbruket i etterkrigstida : konferanserapport». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  28. ↑ 28,0 28,1 «Arbeid, organisering og erfaring : artikler fra prosjektet "Humanistisk orientert arbeidslivsforskning"». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  29. ↑ «Arbeidsliv og arbeidsmiljø : seminarrapport». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  30. ↑ «Industrialisering og arbeidsliv : rapport fra II. Nordiske arbeidslivskonferanse 30/10-1/11 1986 på Voss». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  31. ↑ «Arbeidslivsforskning på viddene? : rapport frå Finseseminaret mai 1989». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  32. ↑ «Arbeid og erfaring». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  33. ↑ «Industriell demokrati i Norden». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  34. ↑ «Overgangsproblemet hos Kant : en interpretasjon av de to innledninger til "Kritik der Urteilskraft"». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  35. ↑ «Historieteori : studier i Droysens "Historik". 1». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  36. ↑ «Arbeidslivet som etterkrigshistorisk forskningsfelt». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  37. ↑ «Arbeidslivsforskningen i Norge i etterkrigstiden». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  38. ↑ «Kjønn og kunnskap». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  39. ↑ «Teknologi, arbeidsliv og industrihistorie». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  40. ↑ «Arbete, genus, fackförening : tre teman vid den tredje nordiska arbetslivshistoriska konferensen i Holmsund juni 1991». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  41. ↑ «The Future of the Nordic model of labour relations : three reports on internationalization and industrial relations». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  42. ↑ «Regioner mellom mikro og makro : noen innlegg i en diskusjon om regional utvikling». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  43. ↑ «Industriutvikling og sysselsetting i et regionalt perspektiv : seminarrapport, NORAS/NFRs program for arbeidsmarkeds- og regionalforskning, Bergen 7-8 juni, 1993». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  44. ↑ «Gruva og dens arbeidere : opponentinnlegg ved Ulf Erikssons disputas». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  45. ↑ «Overnasjonalisering og medbestemmelse». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  46. ↑ «Samfunnsbyggere gjennom 100 år : 1890-1990 : Stein-, jord- og sementarbeidernes forening». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  47. ↑ «Konsernbedrift og næringsutvikling : en rapport om Sør-Norge Aluminium (Søral)». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  48. ↑ «Industriutvikling i Sunnhordland 1990-1996/97 : rapport fra prosjektet "Arbeid for sysselsetting i Sunnhordland"». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  49. ↑ «Søral og spørsmålet om lokal-regional næringsutvikling : et notat om Sør-Norge Aluminium A/S på Husnes i Kvinnherad». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  50. ↑ nb.no
  51. ↑ «HMS og arbeidsmiljø i elektrobransjen : en undersøkelse av HMS-regulering i 22 elektrobedrifter iSunnhordland». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  52. ↑ «Arbeidsliv, historie, samfunn : norske arbeidslivsrelasjoner i historisk, sosiologisk og arbeidsrettslig perspektiv». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  53. ↑ «Norsk arbeidsliv rundt år 2000 : en oversikt over sentrale områder av arbeidslivet her i landet med vekt på dem som er i arbeid». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  54. ↑ Venneslan, Knut (2005). Arbeidslivet. Eksposisjon. 
  55. ↑ «Bokmann og brubyggjar : festskrift til Johannes Gjerdåker på 70-årsdagen 15. februar 2006». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  56. ↑ «Arbeidsliv og sosiale relasjoner». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  57. ↑ Venneslan, Knut (2007). «Kant und Treschow». Besøkt 19. februar 2025. 
  58. ↑ «Det nye Norge : om integrerings- og mangfoldspolitikk». www.nb.no. 2007. Besøkt 19. februar 2025. 
  59. ↑ «Geo Celtic : en rapport om bygging og utrusting av et seismikkskip på Bergen yards/BMV». www.nb.no. 2008. Besøkt 19. februar 2025. 
  60. ↑ «Filosofi og arbeidsliv : festskrift til Knut Venneslans 70-årsdag». www.nb.no. 2009. Besøkt 19. februar 2025. 
  61. ↑ «Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser : håndbok». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  62. ↑ «Arbeidsmiljø på et flerkulturelt verft». www.nb.no. 2009. Besøkt 19. februar 2025. 
  63. ↑ «Arbeidsmiljø for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser : sluttrapport til Nordisk ministerråd». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 
  64. ↑ «Cassirer og Heidegger i Davos». www.nb.no. 2013. Besøkt 19. februar 2025. 
  65. ↑ «Tre Luhmannstudier». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2025. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Universitetet i Bergens historie Bind 2, Bergen 1996, s. 665–666.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Knut_Venneslan&oldid=516903»