Jules-Maurice Abbet
| Jules-Maurice Abbet |
|---|
Jules-Maurice Abbet (født 12. september 1845 i Bex i kanton Vaud i Sveits; død 11. juli 1918 i Sion i Sveits) var katolsk biskop av Sion sør i Sveits.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jules-Maurice-Albert Abbet var sønn av Joseph-Marie Abbet og Emérentienne Mermoud. Han ble født i kantonen Vaud, ettersom faren hans måtte flykte til Bex etter den konservative maktovertakelse i 1844. Etter å ha gått på kollegiene i Sion og Brig, dro han til Universitetet i Innsbruck, hvor han tok doktorgrad i teologi og kanonisk rett.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest i Feldkirch i 1870. Jules-Maurice Abbet returnerte til Valais og tiltrådte i 1871 professorater ved kollegiet i Sion, seminaret og det juridiske fakultet i Valais, inntil han ble sogneprest og kannik i Sion i 1880.
Hjelpebiskop i Sion / Sitten[rediger | rediger kilde]
I 1895 valgte Storrådet ham fra en liste med fire kandidater foreslått av domkapitlet som hjelpebiskop for Adrien Jardinier, med rett til embedsetterfølgelse. Dette var det siste bispevalget i Valais som ble gjennomført i denne formen av det kantonale parlament. Pave Leo XIII bekreftet valget og utnevnte ham samtidig til titulærbiskop av Troas. Han ble ordinert til biskop i 1896 av Joseph Paccolat, abbed av Saint-Maurice. De medkonsekrerende biskoper var Joseph Déruaz av Lausanne et Genève, og Leonhard Haas av Basel og Lugano.
I løpet av sin tid som hjelpebiskop forble embetet som generalvikar ledig.
Biskop av Sion / Sitten[rediger | rediger kilde]
Han overtok personlig lederskap i bispedømmet og tittelen biskop i 1901 etter forgjengerens død. Hans nære slektning, Joseph-Émile Abbet, abbed av Saint-Maurice, ble ordinert til biskop av ham i 1909.
Under sin bispetid ledet han godkjenningen av St. Augustinsøstrene i Saint-Maurice i 1905 i hemmelighet, ettersom den sveitsiske grunnlov forbød opprettelse av katolske ordener og ordenskongregasjoner på den tid.[1] I 1912 publiserte han et hefte for å fraråde folk fra å slutte seg til frimureriet.[2]. Han fordømte blandede ekteskap mellom protestanter og katolikker, og nektet å tillate kirkeklokker å ringe i protestantiske begravelser.[3]
Biskop Abbet grunnla en rekke nye menigheter, i 1898 i Blatten, i 1901 i Ried-Brig, i 1902 i Eggerberg, i 1903 i Feschel, i 1904 i Ried-Mörel, i 1907 i Saas-Balen, i 1910 i Betten, i 1913 Steg og i Termen, og i 1915 i Vernamiège.
Fra 1912 til sin død i 1918 ledet han den sveitsiske bispekonferanse.
Han døde den 11. juli 1918 av virkningene av spanskesyken; han var da 72 år gammel.
Verker[rediger | rediger kilde]
_Le triomphe de l'église catholique: l'autorité & l'infaillibilité de l'église enseignante la primauté & l'infaillibilité du pape, Société générale de libraire catholique, 1882, 395s.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Gaspard Mermillod (1824-1892) *1864
- Biskop Joseph Paccolat (1823-1909) *1889
- Biskop Jules-Maurice Abbet (1845-1918) *1896[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ L’œuvre Saint-Augustin entre dans sa 100e année Cath.ch , 6. september 2005 |éditeur, Agence de presse internationale catholique
- ↑ Robert Giroud: Francs-maçons en Valais, Passé simple nr.53, 2024-4-12
- ↑ Philippe Bender: «Les rapports entre les confessions catholique et réformée dans le canton du Valais au cap au XXe siècle», Revue d'histoire ecclésiastique suisse, s.85, 1991
- ↑ www.catholic-hierarchy.org abbet, lest 11. juni 2025