Himejiborgen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Himejiborgen
BeliggenhetHimeji, Hyōgo prefekturet, Japan
TypeJapansk borg fra Azuchi-Momoyama-perioden.[1]
Høyde46,4 m[2]
Oppført1333, 1346 (Himeyama fort/borg)[3]
1581 (utvidelse)[3]
1601-1609 (utvidelse)[3]
1617-1618 (utvidelse)[4]
Oppført avAkamatsu Norimura (1333-1346)[3]
Toyotomi Hideyoshi (1581)[3]
Ikeda Terumasa (1601-1609)[3]
Honda Tadamasa (1617-1618)[4]
Revet1346 (for å rekonstrueres)[3]
1601-1609 (revet for å rekonstrueres)[5]
BygningsmaterialerTre, stein, gips, fliser.[5]
I bruk1333 - 1868[3][6]
Garnison~500 (Ikeda familien m/ soldater)[5]
~4 000 (Honda familien m/ soldater)[5]
~3 000 (Sakabura familien m/soldater)[5]
~2 200 (Sakai familien m/ soldater)[5]
TilstandIntakt - Under restaurering i preserveringsøyemed.[7]
Åpen for offentlighetenja
Himejiborgen
   UNESCOs verdensarv   
Himejiborgen
LandJapans flagg Japan
StedHyōgos flagg Hyōgo
Innskrevet1993
Kriterium KULTUR (I,IV)
ReferanseUNESCO nr. 661
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia

Himejiborgen (姫路城 Himeji-jō) er et japansk festningskompleks i det japanske prefekturet Hyōgo. Den blir ansett for å være et av de beste eksemplene på 1600-talls borgarkitektur.[8] Festningskomplekset består av 83 bygninger med avanserte forsvarssystemer fra Japans føydale periode. Borgen blir ofte kalt Hakurojō (Hvitegrett-borgen) eller Shirasagijō (Hvithegre-borgen) på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette.[6][9] Hijemiborgens opprinnelse kan spores tilbake til år 1333, da Akamatsu Norimura bygget et fort på toppen av bakken Himeyama. Dette fortet ble revet og gjenoppbygd som Himeyamaborgen i 1346, for så å bli ombygd til Himejiborgen to århundrer senere. I 1581 ble Himejiborgen atter en gang utvidet av Toyotomi Hideyoshi, som oppførte et treetasjes kjernetårn. Året 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu til Ikeda Terumasa for hans innsats i slaget om Sekigahara.[3] Fra 1601 til 1609 bygget Ikeda borgen om til et stort borgkompleks.[3] I 1617 og 1618 ble borgen ytterligere utvidet med flere bygninger av Honda Tadamasa.[5] De siste 400 årene har Hijemiborgen stått intakt til tross for bombing av byen Hijemi under andre verdenskrig og naturkatastrofer som jordskjelvet i Kobe i 1995 og flere tyfoner.[3][7][10]

Himejiborgen er den største og mest besøkte borgen i Japan.[7] I 1993 ble borgen tildelt status som verdensarv av UNESCO, som et av Japans første verdensarvsteder.[7] Området innenfor vollgraven til borgkomplekset har fått status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan, mens fem bygningsstrukturer er tildelt status som japanske nasjonalskatter.[5][11] Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen, blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger.[12] For å sørge for borgens fremtid, er det igangsatt et omfattende restaureringsarbeid.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Himejiborgen kan spores helt tilbake til 1333, da et fort ble konstruert på toppen av bakken Himeyama av Akamatsu Norimura, herskeren over den tidligere provinsen Harima.[3] I 1346 ble fortet revet av hans sønn Sadonori som bygget Himeyamaborgen over de gamle ruinene.[3] I 1545, ble Kurodaklanen utstasjonert i borgen av Koderaklanen, og føydalherskeren Kuroda Shigetaka bygget om Himeyamaborgen til Himejiborgen, et prosjekt som ble fullført i 1561.[3][13] I 1580 ga Kuroda Yoshitaka borgen videre til Toyotomi Hideyoshi som året etter bygget om borgen og la til et treetasjes kjernetårn med et areal på 55 .[5][13]

Etter slaget om Sekigahara i 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu, grunnleggeren av Tokugawa shogunatet, til hans svigersønn Ikeda Terumasa, som en belønning for hans innsats i kampen.[3] Ikeda rev ned det treetasjes kjernetårnet som hadde blitt bygd av Hideyoshi, og bygde om og utvidet borgen i perioden mellom 1601 til 1609.[3][5] Han og la blant annet til tre vollgraver og ombygde borgkomplekset til det komplekset borgen er i dag.[3][5] Denne siste utvidelsen er blitt beregnet å ta 25 millioner arbeidsdager.[3] Ikeda døde i 1613 og overlot borgen til hans sønn som døde kun tre år senere.[4] I 1617 arvet Honda Tadamasa og hans familie borgen.[4] Honda fikk lagt til flere bygninger i borgkomplekset, blant annet et eget tårn til ære for hans svigerdatter, prinsesse Sen (千姫 Senhime).[4]

I Meijiperioden (fra 1868 til 1912) ble mange japanske borger revet.[7] Himejiborgen ble forlatt i 1871 og flere korridorer og porter ble revet for å skape plass til brakker for den japanske keiserlige arme.[5][13] De japanske myndighetene hadde planlagt å rive borgen, men den ble reddet av en oberst i den japanske keiserlige arme ved navn Nakamura Shigeto.[5] Et monument i stein ble plassert i borgkomplekset innenfor den første porten; Diamantporten (菱文 Hishimon), for å hedre Nakamura.[5] Selv om Himejiborgen ble reddet, har mange andre japanske borger foreldet og vært en kilde til store restaureringskostnader.[5]

Etter avskaffelsen av Han-systemet i 1871, ble Hijemiborgen auksjonert bort.[5] Borgen ble kjøpt av en innbygger i byen Hijemi for 23 japanske yen (omtrent 200 000 yen eller 2 450 US$/13 800 NOK per mars 2011).[5] Kjøperen ønsket å rive borgen for å kunne bruke tomten til noe annet, men rivningskostnadene ble anslått til å bli for høye, og borgen ble spart.[5]

Byen Himeji ble utsatt for massiv bombing i 1945 ved andre verdenskrigs slutt, og selv om mesteparten av områdene rundt borgen brant ned, overlevde borgen uten store skader.[8] En brannbombe landet på øverste etasje, men detonerte ikke.[14] For å bevare borgen ble store reparasjoner påbegynt i 1956 som antas å ha krevd 250 000 arbeidsdager og 550 millioner yen.[5][13] I januar 1995 ble byen Himeji rammet av jordskjelvet i Kobe som gjorde store skader på byen. Himejiborgen overlevde jordskjelvet nesten uten skader, noe som viste hvor godt den var beskyttet mot jordskjelv.[10] En flaske med sake, plassert på et alter i øverste etasje, hadde klart å holde seg på samme sted under skjelvet.[10]

Anerkjennelse for historisk verdi[rediger | rediger kilde]

11. desember, 1993, ble Himejiborgen en av Japans første steder som ble tildelt status som verdensarv av UNESCO.[5][7][8] Fem strukturer er også gitt status som nasjonalskatter:[11]

En plantegning fra 1761 over borgkomplekset
En plantegning fra 1761.
  • Borgens kjernetårn (天守閣 tenshukaku),
  • Det lille nordvestre tårn (乾小天守 inui shōtenshu),
  • Det lille vestre tårn (西小天守 nishi shōtenshu),
  • Det lille østre tårn (東小天守 higashi kotenshu), and
  • I, Ro, Ha, Ni-korridorene (イ, ロ, ハ, ニの渡櫓 i, ro, ha, ni no watariyagura).

Området innenfor den midterste vollgraven er blitt gitt status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan.[5]

Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger.[12] Det er med sine 820 000 besøkende årlig den mest besøkte borgen i Japan.[3][7] I april 2010 startet et restaureringsarbeid for å bevare borgens mange bygninger.[7] Restaureringsarbeidet er forventet å vare frem til 2014.[13] Inngangen til borgens kjernetårn er stengt for besøkende under renovasjonsarbeidet, men besøkende kan fremdeles se restaureringsarbeidet fra egne observasjonsplatformer i tillegg til å vandre fritt i andre deler av borgkomplekset.[7][13]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Hjelmtegnet til Ikeda Terumasa[5]

Himejiborgen er Japans største borg.[7] Den blir ansett for å være et prakteksempel på japansk borgarkitektur med mange typiske kjennetegn for japanske borger.[8] Bygningen er for det meste bygget opp av stein og tre.[5] De store buede veggene er formet til å se ut som sammenleggbare vifter (扇子 sensu).[6] Japanske hjelmtegn ( mon) tilhørende flere føydalfamilier er å finne gjennom hele bygningen og henviser til borgens forskjellige eiere gjennom årene.[5]

Fotografi av den store diamantporten
Diamantporten er den første av i alt 21 gjenværende porter[5]

Himejiborgen er midt i sentrum av byen Himeji på toppen av bakken Himeyama som ligger 45,6 m over havet.[2] Borgen består av 83 bygninger av ulike typer som lagerbygninger, porter, korridorer og japanske vakttårn ( yagura).[5] Av disse 83 bygningene har 74 blitt gitt status som viktige nasjonalskatter: 11 korridorer, 16 vakttårn, 15 porter, og 32 jordvoller.[10] Borgens høyeste vegger er 26 meter høye.[5] I 1992 ble Koko-en hagen (好古園 Kōkoen), en japansk hage, anlagt for å feire byen Himejis 100 årsjubileum.[15] Borgkomplekset er mellom 950 til 1 600 meter lang fra øst til vest og omtrent 900 til 1 700 m fra nord til sør.[5] Borgkomplekset har en omkrets på 4 200 m .[5] Det dekker et areal på 233 ha, omtrent 50 ganger så stor som Tokyo Dome eller 60 ganger så stor som Koshien Stadium.[3][5][8]

En tegning over det intrikate borgkomplekset.

Kjernetårnet (天守閣 tenshukaku) i midten av borgen er 46,4 meter høyt, noe som gjør at den rager 92 meter over havet.[2] Kjernetårnet er omkranset av tre andre tårn.[5] Fra utsiden kan det se ut til at kjernetårnet har fem etasjer fordi andre og tredje etasje ser ut til å være en og samme.[9] Men i virkeligheten har tårnet seks etasjer i tillegg til en kjelleretasje.[9] Kjelleretasjen dekker et areal på hele 385 .[5] Fra innsiden er det flere fasiliteter man ikke finner i andre borger, blant annet vannklosett.[5]

Kjernetårnet har to pilarer, en på østsiden og en på vestsiden.[5] Diameteren til den østre pilaren er 97 centimeter.[5] Den var opprinnelig en edelgran, men den har for det meste blitt byttet ut.[5] Pilaren på vestsiden av tårnet er 85 ganger 95 cm stor og laget av solsypress.[5] Under Shōwarestaureringen (1956–1964) ble en solsypress med en lengde på 26,4 m ført ned fra Kisofjellene for å bytte ut den gamle pilaren.[5] Treet som skulle erstatte det gamle ble ødelagt i arbeidet med å bytte pilar så et nytt tre ble hentet fra Kasagatafjellet og sammen ble trærne kolet til hverandre ved tredje etasje.[5]

Første etasje dekker et areal på 554 m² og blir kalt de tusen matters rom fordi den har 330 Tatamimatter.[5] Veggene i første etasje er dekket av våpenstativ (武具掛 bugukake) som oppbevarer luntlåser og spyd.[5] På det meste hadde borgen et arsenal på 280 skytevåpen og 90 spyd.[16] Andre etasje dekker et areal på omtrent 550 m².[5]

Tredje etasje har et areal på 440 m², mens fjerde etasje har et areal på 240 m².[5] Både tredje og fjerde etasje har balkonger vendt mot sør og nord som kalles Steiningssokkel (石打棚 ishiuchidana), hvor borgens forsvarere kunne observere og kaste gjenstander mot angripere.[5] Disse etasjene har også små rom hvor soldater kunne gjemme seg og overraske angripere som kom seg helt inn i kjernetårnet.[5] De to siste etasjene, femte og sjette, har begge et areal på 115 m².[5] I dag er vinduene i disse etasjene dekket av jernstenger, men i den føydale perioden hadde man uhindret panoramautsikt over området rundt borgen.[5]

Forsvarsverk[rediger | rediger kilde]

Utkikksvinduer.

Himejiborgens har et avansert forsvarssystem som stammer fra japans føydale periode.[8] Flere utkikksvinduer (狭間 sama) formet som sirkler, triangler og rektangler er å finne over hele borgen for å gi musketerer og bueskyttere en mulighet til å forsvare borgen uten å selv havne i fare.[9] Det er rundt 1 000 av disse utkikksvinduene er i borgen i dag.[5] Flere mateåpninger i de øvre etasjene var rettet nedover for å gi forsvarere mulighetene til å dytte steiner eller helle kokende olje over angripere som gikk under.[17] Hvit gips ble brukt i byggingen av borgen for dens brannhemmende kvaliteter.[2] Borgkomplekset hadde tre vollgraver, men den ytterste er i dag fylt opp.[6] Deler av den midterste vollgraven og hele den innerste vollgraven er i dag intakt.[6] Vollgravene har en gjennomsnittlig bredde på 20 meter, med en maksimum bredde på 34,5 meter, og en dypde på 2,7 meter.[10] Tre lands vollgrav (三国濠 sangoku-bori) er en 2 500 m² dam.[5] Denne dammens primære funksjon var lagringsplass for vann som skulle brukes ved brann.[5]

Bilde av Tre Lands vollgrav midt i borgkomplekset
Tre Lands vollgrav midt i borgkomplekset.
Mateåpninger for blant annet kokende olje.

Borgkomplekset inneholder flere lagerbygninger som ble brukt til å lagre ris, salt og vann som kunne benyttes ved beleiringer av borgen.[5] En bygning kjent som Salttårnet (潮櫓 shioyagura) ble kun brukt til å lagre salt.[5] Det er anslått at dette lageret hadde opptil 3 000 sekker med salt når borgen var i bruk.[5] Borgen hadde hele 33 brønner innenfor den innerste vollgraven, men kun 13 av disse eksisterer i dag.[5] Den dypeste brønnen er 30 meter dyp.[5]

Et av borgens viktigste forsvarselementer er dens forvirrende labyrint som leder opp mot kjernetårnet.[9] Portene, forborgene og ytre vegger er konstruert med den hensikt å forvirre angripere i håp om at de skal gå i sirkel rundt kjernetårnet.[9] Borgkomplekset hadde opprinnelig 84 porter hvorav 15 av disse er gitt navn i henhold til japansk stavelsesskrift (I, Ro, Ha, Ni, Ho, He, To, osv.).[5] I dag er 21 porter intakte, hvorav 13 har navn i henhold til japansk stavelsesskrift.[5]

I mange tilfeller vender gangveier som tilsynelatende går mot sentrum av borgen, bakover. Dette gjør det vanskelig å navigere i komplekset.[17] Et eksempel er gangveien fra diamantporten til kjernetårnet. Denne gangveien er 325 meter, til tross for at denne avstanden kun er 130 meter i luftlinje.[5] Passasjene rundt om i borgkomplekset er bratte og smale noe som gjør det vanskelig for større grupper å komme seg frem.[5] Med et slikt system kunne forsvarerne observere sine angripere og angripe fra avstand i en lengre periode.[8] Himejiborgen har aldri blitt angrepet på denne måten så systemet er aldri blitt testet i virkeligheten.[9] Det er dog mange turister som går seg vill i komplekset, selv om gangveiene er blitt markert i nyere tid.[2]

Kulturell innflytelse[rediger | rediger kilde]

Borgen blir ofte kalt Hakurojō (Hvit Egret-borgen) eller Shirasagijō (Hvit hegre-borgen) på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette.[6][9] Borgen har flere ganger blitt brukt i filminnspillinger, både japanske og utenlandske filmer. Borgen var blant annet brukt i den japanske filmregissøren Akira Kurosawas filmer Kagemusha fra 1980 og Ran fra 1985.[12]

Folklore[rediger | rediger kilde]

Okikus brønn.

Himejiborgen er assosiert med mange japanske folklorehistorier fra japans føydale periode.[5] En japansk spøkelseshistorie som går igjen er historien Banchō Sarayashiki hvor handlingen er sentrert rundt en av borgens brønner, Okikus brønn.[4] Ifølge legenden ble tjenestejenta Okiku urettmessig anklaget for å ha mistet verdifullt servise og straffet med å bli kastet ned i brønnen til en sikker død.[5] Legenden sier at hennes spøkelse har blitt igjen og hjemsøker brønnen mens hun teller servise i en fortvilet tone.[5]

Den gamle enkens stein.

Legenden om Ubagaishi (den gamle enkens stein) er en annen historie som er rotet i borgens historie.[5] Ifølge legenden gikk Toyotomi Hideyoshi tom for steiner mens han prøvde å konstruere det opprinnelige tre etasjes kjernetårnet. En eldre kvinne hørte om hans problemer og ga fra seg en kvernstein for å bidra, til tross for at kvinnen var avhengig av steinen i sitt eget virke.[5] Det ble sagt at folk som hørte om denne hendelsen ble inspirert og tilbød steiner til byggingen av borgen, noe som igjen skulle ha ført til at borgen ble fullført.[5] I dag er den antatte steinen som ble gitt av den gamle kvinnen innhyllet i hønsenetting i en av borgens mange vegger.[5]

En historie rundt Ikeda Terumasas snekkermester, Genbei Sakurai, og konstruksjonen av borgen verserer også.[5] Ifølge legenden var Sakurai svært misfornøyd med hans egen konstruksjon og mente at kjernetårnet lente mot sørøst.[5] Dette skal ha ført til at han i ren desperasjon hoppet i den sikre døden fra toppen av kjernetårnet med et stemjern i munnen.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Borgen sett i et panoramaperspektiv

Panoramabilde av borgplassen med byen Hijemi i bakgrunnen.
Panoramabilde av borgplassen med byen Hijemi i bakgrunnen.

Borgen sett fra avstand

Borgen sett fra undersiden

Borgen sett ovenfra

Borgen sett innenfra

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Himeji Castle and its surroundings». Sansen-ya. Besøkt 26. mars 2011. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Virtual Tour - Himeji Castle» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2015. Besøkt 26. mars 2010. 
  3. 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 3,16 3,17 3,18 3,19 «A hilltop white heron 400 years old» (på engelsk). The Daily Yomiuri. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 25. mars 2011. 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Jacqueline A. Ball (2005). Himeji Castle: Japan's Samurai Past. New York: Bearport Publishing. s. 32. ISBN 1597160016. 
  5. 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 5,17 5,18 5,19 5,20 5,21 5,22 5,23 5,24 5,25 5,26 5,27 5,28 5,29 5,30 5,31 5,32 5,33 5,34 5,35 5,36 5,37 5,38 5,39 5,40 5,41 5,42 5,43 5,44 5,45 5,46 5,47 5,48 5,49 5,50 5,51 5,52 5,53 5,54 5,55 5,56 5,57 5,58 5,59 5,60 5,61 5,62 5,63 5,64 5,65 5,66 5,67 5,68 «National Treasure Himeji Castle Guide book» (PDF) (på engelsk). Himeji Rojyo Lions Club. 2000. Arkivert fra originalen (PDF) 10. juli 2011. Besøkt 25. mars 2011. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Nicholas Bornoff (2000). National Geographic Society, red. The National Geographic Traveler: Japan (på engelsk). Washington. s. 256–257. ISBN 0789455455. 
  7. 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 «Himeji Castle starts its renovation in April» (på engelsk). Official Tourism Guide for Japan Travel. Arkivert fra originalen 24. mars 2011. Besøkt 25. mars 2011. 
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 UNESCO. «Himeji-jo». UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 25. mars 2011. 
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 9,7 9,8 Dorling Kindersley Publishing (2000). Dorling Kindersley Publishing, red. Eyewitness Travel Guides: Japan. New York. s. 200–203. ISBN 0789455455. 
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 «Himeji Castle» (på engelsk). Japan Atlas. Besøkt 25. mars 2011. 
  11. 11,0 11,1 «国宝一覧» (på japansk). Byen Himeji. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  12. 12,0 12,1 12,2 «The Three Famous Castles of Japan». Kobayashi Travel Service. Arkivert fra originalen 22. mars 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 O'Grady, Daniel. «Japanese Castle Explorer - Himeji Castle» (på engelsk). Japanese Castle Explorer. Besøkt 25. mars 2011. 
  14. Lowe, Sam (11. mai 2010). «Restoring a Japanese Treasure» (på engelsk). Best Western's Travel Blog. Arkivert fra originalen 24. mai 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  15. «Kokoen Garden, Traditional Japanese Garden in Himeji City» (på engelsk). EOK. Besøkt 26. mars 2010. 
  16. «Hoplology» (på engelsk). Guillaume Morel. Besøkt 26. mars 2010. 
  17. 17,0 17,1 Stephen Turnbull (2003). Japanese Castles 1540-1640 (på engelsk). Oxford: Osprey Publishing. s. 64. ISBN 9781841764290. 
Videre lesning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Video
Autoritetsdata