Horacio del Carmen Valenzuela Abarca

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Horacio del Carmen Valenzuela Abarca

Horacio del Carmen Valenzuela Abarca (født 5. april 1954 i Santiago de Chile) er en chilensk prelat og emeritert katolsk biskop av Talca.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Horacio del Carmen Valenzuela Abarca ble ordinert til prest for erkebispedømmet Santiago de Chile den 17. august 1985. Som prest i erkebispedømmet virket han først som kapellan i Talagante, deretter ble han prest i nabobyen Mallarauco og ledet senere en menighet i Santiago-distriktet Ñuñoa.

Hjelpebiskop i Santiago de Chile[rediger | rediger kilde]

Den 11. mars 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Gummi in Proconsulari og hjelpebiskop av Santiago de Chile. Erkebiskopen av Santiago, kardinal Carlos Oviedo Cavada, ordinerte ham til biskop den 7. mai samme år. Medkonsekratorer var kardinal Juan Francisco Fresno, erkebiskop emeritus av Santiago de Chile, og Sergio Valech Aldunate, hjelpebiskop i Santiago de Chile.

Biskop av Talca[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Talca den 12. desember 1996, hvor han virket frem til han måtte fratre i 2018. Samtidig var han ex officio storkansler for Universidad Católica del Maule (UCM), basert i Talca og Curicó.

Helt siden skoledagene hadde Valenzuela vært en del av kretsen rundt den innflytelsesrike presten Fernando Karadima, som ble dømt i 2011 for psykisk og seksuelt misbruk og som hadde ført flere av sine elever og fortrolige frem til bispeembeder. Sammen med Juan Barros Madrid, biskop av Osorno utnevnt av pave Frans i 2015, og andre medlemmer av denne kretsen, ble han anklaget av Karadimas ofre for å ha visst om hans overgrep.

Våren 2011, da Vatikanets ankeprosess for Karadima fortsatt var under behandling, ble saken om seksuelt misbruk av en student begått av en claretiansk prest i Curicó kjent i Talca bispedømme. Da det oppsto anklager om at biskop Valenzuela hadde forblitt taus om hendelsene, som i Karadima-saken, bestemte Valenzuela seg for å sende ut en pressemelding der han sterkt fordømte overgrepene. Etterpå uttrykte han seg mer avmålt og distansert enn før om sin egen åndelige leder. Til slutt uttalte han at det var hans «feil å ikke ha lagt merke til at vonde ting foregikk». Han avviste oppfordringer om å fratre i april 2018, da pave Frans forlot sin opprinnelig defensive holdning mot anklagene og innkalte det chilenske bispekollegium til et møte i Roma, hvor Valenzuela var blant de 34 chilenske biskopene som i hopetall tilbød sin avskjed til paven i mai 2018.[1]

Fratreden[rediger | rediger kilde]

Den 28. juni 2018 aksepterte pave Frans biskop Horacio Valenzuelas tidlige avgang.[2][3]

Noen uker senere, i en dokumentar på den chilenske TV-kanalen Canal 13, ble han anklaget av tidligere medlemmer av et ordenssamfunn for å ha visst i mange år om overgrep begått mot medlemmer av Hermanas del Buen Samaritano (de Molina), en sykepleieoirientert søsterkongregasjon av biskoppelig rett med hovedkvarter i Molina i Talca bispedømme, som er underlagt biskopen av Talca, men ikke gjorde noe for å stanse dem. Han nektet å kommentere dette.[4] Det involverte massiv fysisk og psykisk utnyttelse av nonnene og seksuelt misbruk av prester og andre nonner. I tillegg var det også økonomiske uregelmessigheter og forbindelser med Karadima-kretsen. Det apostoliske nuntiatur i Providencia under nuntius Ivo Scapolo, som stod spesielt nær kongregasjonen, ble også gjenstand for anklager fra tidligere medlemmer.[5]

På forespørsel fra Horacio Valenzuelas etterfølger, Galo Fernández Villaseca, hjelpebiskop i Santiago de Chile og apostolisk administrator av Talca, sendte Kongregasjonen for ordensfolk en nonne og en prest som visitatorer til fellesskapets hovedkvarter i Molina, der de skulle undersøke forholdene i tre måneder fra januar 2019.[6][7][8]

Biskop Valenzuela hadde en privataudiens med pave Frans den 15. april 2019.[9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Literatur[rediger | rediger kilde]

  • María Olivia Mönckeberg: Karadima. El señor de los infiernos. Debate, Random House Mondadori, Santiago de Chile 2011, ISBN 978-956-8410-54-4, S. 438 f.
  • Juan Andrés Guzmán, Gustavo Villarrubia, Mónica González: Los secretos del imperio de Karadima. La investigación definitiva sobre el escándalo que remeció a la iglesia chilena. Catalonia, UDP, Santiago de Chile 2017 (1. opplag 2011), ISBN 978-956-324-105-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata