Horacio del Carmen Valenzuela Abarca
| Horacio del Carmen Valenzuela Abarca |
|---|
Horacio del Carmen Valenzuela Abarca (født 5. april 1954 i Santiago de Chile) er en chilensk prelat og emeritert katolsk biskop av Talca.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Horacio del Carmen Valenzuela Abarca ble ordinert til prest for erkebispedømmet Santiago de Chile den 17. august 1985. Som prest i erkebispedømmet virket han først som kapellan i Talagante, deretter ble han prest i nabobyen Mallarauco og ledet senere en menighet i Santiago-distriktet Ñuñoa.
Hjelpebiskop i Santiago de Chile[rediger | rediger kilde]
Den 11. mars 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Gummi in Proconsulari og hjelpebiskop av Santiago de Chile. Erkebiskopen av Santiago, kardinal Carlos Oviedo Cavada, ordinerte ham til biskop den 7. mai samme år. Medkonsekratorer var kardinal Juan Francisco Fresno, erkebiskop emeritus av Santiago de Chile, og Sergio Valech Aldunate, hjelpebiskop i Santiago de Chile.
Biskop av Talca[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Talca den 12. desember 1996, hvor han virket frem til han måtte fratre i 2018. Samtidig var han ex officio storkansler for Universidad Católica del Maule (UCM), basert i Talca og Curicó.
Helt siden skoledagene hadde Valenzuela vært en del av kretsen rundt den innflytelsesrike presten Fernando Karadima, som ble dømt i 2011 for psykisk og seksuelt misbruk og som hadde ført flere av sine elever og fortrolige frem til bispeembeder. Sammen med Juan Barros Madrid, biskop av Osorno utnevnt av pave Frans i 2015, og andre medlemmer av denne kretsen, ble han anklaget av Karadimas ofre for å ha visst om hans overgrep.
Våren 2011, da Vatikanets ankeprosess for Karadima fortsatt var under behandling, ble saken om seksuelt misbruk av en student begått av en claretiansk prest i Curicó kjent i Talca bispedømme. Da det oppsto anklager om at biskop Valenzuela hadde forblitt taus om hendelsene, som i Karadima-saken, bestemte Valenzuela seg for å sende ut en pressemelding der han sterkt fordømte overgrepene. Etterpå uttrykte han seg mer avmålt og distansert enn før om sin egen åndelige leder. Til slutt uttalte han at det var hans «feil å ikke ha lagt merke til at vonde ting foregikk». Han avviste oppfordringer om å fratre i april 2018, da pave Frans forlot sin opprinnelig defensive holdning mot anklagene og innkalte det chilenske bispekollegium til et møte i Roma, hvor Valenzuela var blant de 34 chilenske biskopene som i hopetall tilbød sin avskjed til paven i mai 2018.[1]
Fratreden[rediger | rediger kilde]
Den 28. juni 2018 aksepterte pave Frans biskop Horacio Valenzuelas tidlige avgang.[2][3]
Noen uker senere, i en dokumentar på den chilenske TV-kanalen Canal 13, ble han anklaget av tidligere medlemmer av et ordenssamfunn for å ha visst i mange år om overgrep begått mot medlemmer av Hermanas del Buen Samaritano (de Molina), en sykepleieoirientert søsterkongregasjon av biskoppelig rett med hovedkvarter i Molina i Talca bispedømme, som er underlagt biskopen av Talca, men ikke gjorde noe for å stanse dem. Han nektet å kommentere dette.[4] Det involverte massiv fysisk og psykisk utnyttelse av nonnene og seksuelt misbruk av prester og andre nonner. I tillegg var det også økonomiske uregelmessigheter og forbindelser med Karadima-kretsen. Det apostoliske nuntiatur i Providencia under nuntius Ivo Scapolo, som stod spesielt nær kongregasjonen, ble også gjenstand for anklager fra tidligere medlemmer.[5]
På forespørsel fra Horacio Valenzuelas etterfølger, Galo Fernández Villaseca, hjelpebiskop i Santiago de Chile og apostolisk administrator av Talca, sendte Kongregasjonen for ordensfolk en nonne og en prest som visitatorer til fellesskapets hovedkvarter i Molina, der de skulle undersøke forholdene i tre måneder fra januar 2019.[6][7][8]
Biskop Valenzuela hadde en privataudiens med pave Frans den 15. april 2019.[9]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Benedetto Aloisi Masella (1879-1970) *1919
- Erkebiskop Ettore Felici (1881-1951) *1927
- Erkebiskop Alfredo Silva Santiago (1894-1975) *1935
- Kardinal Carlos Oviedo Cavada (1879-1970) *1919
- Biskop Horacio del Carmen Valenzuela Abarca (1954- ) 1995[10]
Literatur[rediger | rediger kilde]
- María Olivia Mönckeberg: Karadima. El señor de los infiernos. Debate, Random House Mondadori, Santiago de Chile 2011, ISBN 978-956-8410-54-4, S. 438 f.
- Juan Andrés Guzmán, Gustavo Villarrubia, Mónica González: Los secretos del imperio de Karadima. La investigación definitiva sobre el escándalo que remeció a la iglesia chilena. Catalonia, UDP, Santiago de Chile 2017 (1. opplag 2011), ISBN 978-956-324-105-1.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Obispo de Talca acusado de encubrimientos a Karadima: “Me equivoqué al no darme cuenta de que pasaban cosas malas”. I: El Desconcierto, 16. april 2018, lest 13. mars 2019.
- ↑ Konsequenzen bei Missbrauchsaufarbeitung. I: Domradio, 28. juni 2018, lest 13. mars 2019.
- ↑ «Rinuncia del Vescovo di Talca (Cile) e nomina dell’Amministratore Apostolico sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis della medesima diocesi». Tägliches Bulletin (på italiano). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. juni 2018. Besøkt 28. juni 2018.
- ↑ No se salvaron ni las monjas: religiosas denunciaron abusos sexuales de sacerdotes y superioras. I: El Mostrador, 23. juli 2018, lest 13. mars 2019.
- ↑ Consuelo Ferrer D.: El testimonio de una ex religiosa: "Fui abusada sexualmente por una monja y me hicieron callar". I: Emol, 29. mai 2018, lest 13. mars 2019.
- ↑ Abusos contra monjas: Vaticano envía misión investigadora a las Hermanas del Buen Samaritano. I: El Mostrador, 6. desember 2018, lest 13. mars 2019 (spansk).
- ↑ Hermanas del Buen Samaritano de Molina tendrán “acompañamiento” del Vaticano.[død lenke] I: Diario El Centro, 7. desember 2018, lest 13. mars 2019).
- ↑ Systematischer Missbrauch an Ordensfrauen – Vatikan ermittelt. I: Katholisch.de, 7. desember 2018, lest 13. mars 2019.
- ↑ «Obispo Emérito de Talca, formado por Karadima, se reunió con el Papa en Roma» (på español). Radio Agricultura. 15. april 2019.
- ↑ www.catholic-hierarchy.org valea, lest 6. mai 2025