Oluf Reed Olsen
| Oluf Reed Olsen |
|---|
Oluf Bernhard Reed Olsen (1918–2002) var en norsk flyger, motstandsmann og forfatter. For sin innsats under andre verdenskrig ble han dekorert med Krigskorset med sverd.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Christen Reed Olsen og Bergljot Halvorsen.
Olsen vokste opp på Montebello i Oslo og utdannet seg som flyger i Widerøe før annen verdenskrig. Etter at krigen brøt ut gjennomførte han noen mindre sabotasje- og etterretningsaksjoner, ble tatt til fange, men rømte ved Lysaker bru under transport til avhør i Oslo. Olsen forlot Norge ombord på den 18-fots store seilbåten SB «Haabet» den 2. september 1940 sammen med sin kamerat Kåre Moe og Rolf Gabrielsen.[1] Etter tjueåtte dagers overfart med åtte dagers storm ble båten plukket opp av destroyeren HMS «Beduin» 20 nautiske mil utenfor Themsen i Den engelske kanal.
Etter den dramatiske overfarten, som forøvrig er godt beskrevet i boken Vi kommer igjen, oppholdt han seg en kortere tid i London og dro så videre over til treningsleiren Little Norway i Canada. Kåre Moe som også var i Little Norway mistet livet under trening der.
I 1941–1942 fløy Olsen Northrop N-3PB i 330 (N) Squadron på Island. Han ble i 1943 utdannet som fallskjermjeger og hemmelig agent i Secret Intelligence Service (SIS) i England for så å bli sluppet i fallskjerm over Øvre Eiker i påskeuken den 20. april. Han ledet etterretningsgruppen «Aquila» på Sørlandet, men gruppen flyttet etterhvert til Oslo. I mai 1944 ble han igjen sluppet ut over Norge for å drive etterretning denne gangen med gruppen «Makir», men i oktober samme år måtte han flykte via Sverige til England. Gruppen han ledet ble totalt kreditert for 183 000 tonn senket tonnasje.
I Hjemmefrontmuseet i Rakkestad er det en egen monter med gjenstander gitt av Olsen. The Imperial War Museums i London har også et monter om Olsen, med bilder, radioer, pistolen som reddet livet hans tre ganger, og flere originale dokumenter skrevet av tyske Gestapo-informanter.
Olsen er en av få SIS-agenter som er nevnt i boken MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949.[2]
Han fortsatte i Forsvaret også etter krigen, og var i en periode sjef for flyavdelingen i DNL – forløperen til SAS. Han var også svært aktiv i speiderbevegelsen og ble tildelt speiderforbundets hvite hederslilje.
Olsen fikk ett adoptivbarn.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]For sin krigsinnsats ble Olsen høyt dekorert. Han mottok i 1944 Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han fikk også den norske Krigsmedaljen, samt Deltakermedaljen (med rosett). Olsen var også innehaver av det britiske Distinguished Service Cross.[3]
Utmerkelser
|
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Vi kommer igjen – En norsk flygers beretning, Norsk Kunstforlag (1945)
- Contact : på hemmelig oppdrag i Norge, Quist 1946, 251 sider
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- Kontakt (1956), dokumentar, regi Nils R. Muller
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten.2 : Søkelys mot Bergen. Oslo: Samlaget. s. 320. ISBN 8252109837.
- ↑ Jeffery, Keith. MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949 (2010) Bloomsbury.
- ↑ «The tale of Oluf Reed Olsen: MI6 Hero». Imperial War Museums (på English). Besøkt 17. desember 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Beskrivelse av radiosender brukt av Olsen (engelsk)
- Minneord om Oluf Reed Olsen på speidernes offisielle nettsider
- Informasjon om Olsen fra Hjemmefrontmuseet i Rakkestad
- Lydklipp fra NRK sammen med bl.a. Max Manus
- Intervju fra NRK. Oluf Reed Olsen, Helge Mehre, Martin Gran og Per Hektoen forteller om flyging i norske skvadroner under annen verdenskrig