Miguel Primo de Rivera

Miguel Primo de Rivera

Miguel Primo de Rivera
Foto: Deutsches Bundesarchiv

rimo de Rivera, med kongen og dronningen av Spania
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, 2. marki av Estella, (født 8. januar 1870 i Jerez de la Frontera i Spania, død 16. mars 1930 i Paris i Frankrike) var en spansk general og politiker. Med støtte av kong Alfons XIII grep Primo de Rivera makten i 1923 gjennom et ublodig statskupp. I sju år, fram til 28. januar 1930 var han i praksis Spanias diktator. Hans sønn var José Antonio Primo de Rivera. Miguel Primo de Rivera dro i eksil i Frankrike, hvor han også døde ikke lenge etter.

Liv og virke

Bakgrunn

Miguel Primo de Rivera tilhørte en formuende aristokratfamilie. Som ung offiser utmerket han seg under felttoget på Cuba og på Filippinene i 1890-årene. I 1902 slo han ned et anarkistisk opprør i Barcelona.

Etter blant annet flere års velmeritert tjeneste i Marokko ble Primo de Rivera i 1915 guvernør i Cádiz. Men han ble i 1917 tvunget tll avskjed etter at han på et oppskisvekkende vis hadde kritisert regjeringens Marokkopolitikk.

Politiker

1921 blev han medlem av senatet og opptrådte også her som en frimodig kritiker. I 1922 ble Primo de Rivera generalkaptein i Catalonia med dens urolige hovedstad Barcelona.

Statsleder

Herifra gjennomførte han den 13. september 1923 i samforstand med kong Alfons XIII det ublodige militærkuppet hvorved den parlamentariske regjering ble satt ut av spill og Primo de Rivera selv som sjef for et militærdirektorium trådte i spissen for en militærjunta.

Primo de Rivera hadde en visjon om at de politiske urolighetene i landet ville roe seg ned hvis alle bare kunne forenes i ett eneste parti. Han grunnla følgelig Unión Patriótica (Det patriotiske forbund) i sin egen regjeringsperiode. Selv om dette partiet aldri ble betydningsfullt, klarte han imidlertid å få slutt på urolighetene for en tid, noe som blant annet innebar at han lot representanter for arbeiderklassen delta i regjeringen. UGTs generalsekretær Francisco Largo Caballero ble utnevnt til minister med oppdraget å løse tvister mellom arbeidere og arbeidsgivere. Han klarte også å slå ned det marokkanske opprøret, ledet av Abd el-Krim, noe som gjorde ham populær.

I desember 1925 omorganiserte Primo de Rivera regjeringen til «det sivile diktatur» der både militærer og sivile satt med. Hans omfattende prosjekt med å knytte den spanske peseta til gullmyntfoten, bygge vannreservoarer og veier, og lignende prosjekter fikk imidlertid den spanske økonomi til svikte. Dette tvang han til slutt til å fratre.

Den 28. januar 1930 leverte han sin avskjedssøknad til kong Alfonso XIII (som i hele perioden var forblitt statoverhode) og flyktet til Frankrike. Et par uker etter døde ham i Paris.

Etter hans død

Primo de Riveras eldste sønn, José Antonio Primo de Rivera, grunnla Falange Española (Den spanske falangen) den 29. oktober 1933. Partiet var fascistisk, men hadde ikke særskilt mange medlemmer. Det forente seg i 1934 med Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista. Under krigen skulle det komme til å stå på den revolterende fascistiske side, anført av Francisco Franco.

Litteratur

• Antony Beevor: Spanska inbördeskriget (2006), ISBN 91-85057-72-X

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (de) Verk av og om Miguel Primo de Rivera i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Autoritetsdata