Hummere

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hummere
Homarus gammarus, Europeisk hummer
Nomenklatur
Nephropidae
Dana, 1852
Populærnavn
hummere
Hører til
Nephropoidea,
langhalekreps,
tifotkrepser,
storkrepser,
krepsdyr
Økologi
Antall arter ca. 48
Habitat havbunn
Utbredelse hele verden
Inndelt i

Hummer (Nephropidae) er en familie av krepsdyr som tilhører den store gruppen av tifotkrepser. Hummere lever i saltvann og har betydelig økonomisk verdi som matkilde. Kjente arter er europeisk hummer og amerikahummer.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet hummer er av uviss opprinnelse. En hypotese er at det er relatert til ham/hem i betydningen dekke om skallet. Ordet regnes som et arveord fra norrønt (humarr) og har blitt lånt inn i tysk som Hummer på 1500-tallet. Fra germanske språk er ordet lånt inn i gresk som kámmaros i betydning stor reke, kreps.[1] Fransk homard er lånt inn fra norrønt.[2]

Gyte og beiteområde

[rediger | rediger kilde]

Hummeren oppholder seg som oftest fra 5 til 40 meters dyp, hvor det er stein- eller sandbunn og helst hvor det er flere fluktmuligheter.[3]

Hummeren lever hovedsakelig av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller.

Som liten hummer kan den også finne på å spise sine søsken om den får muligheten til det.[4]

Hummeren blir kjønnsmoden i en alder av 5 til 13 år.

Taksonomisk plassering

[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til storkreps er komplisert og under stadig revisjon. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En moderne oppdatering av systematikken gis her med basis i WoRMS-databasens systematikk fra 2013.[5].


Hummer som mat

[rediger | rediger kilde]

Hummer er en klassisk delikatesse. Den serveres gjerne hel eller halv, eller som hummersuppe. Som andre skalldyr spises hummer fersk, og eksklusive butikker og restauranter oppbevarer hummer i akvarium.

Hummer er ikke tillatt å spise etter jødisk religion, ettersom den ikke er koscher.

Hummer ble trolig benyttet som mat fra steinalderen og blant de første menneskene i Norge.[6] Hummer ble i Norge trolig fanget med teiner fra rundt 1600 eller tidligere.[7] Peder Claussøn Friis noterte at det fantes nok hummer langs Norges kyst, at den spises av andre dyr og kan også spises av mennesker. De første engelske kolonistene i New England (1620) bemerket at det fantes mengder av hummer som kunne fanges mellom steinene ved lavvann; den store mengden gjorde at de var lite verdsatt av de innfødte som gjerne brukte hummer som agn.[6]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. ISBN 8270993190. 
  2. Nordens språk. Oslo: Novus. 1997. ISBN 8270992747. 
  3. «Europeisk hummer». Havforskingsinstituttet. Besøkt 8. september 2016. 
  4. «Aggressiv og sinna kannibal». Arkivert fra originalen 14. september 2016. Besøkt 8. september 2016. 
  5. Nephropidae - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
  6. 6,0 6,1 Knutsen, Jan Atle (2009). Hummer. Tvedestrand: Bokbyen forl. ISBN 9788292920114. 
  7. Stylegar, Frans-Arne (2001). Signaturer fra en annen tid. Hidra: Kystmuseet Fedrenes minne. ISBN 8299604508. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata