Donal Herlihy

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Donal Herlihy
Enniscorthy Cathedral i bispedømmet Ferns

Donal J. Herlihy (født 29. november 1908 i Knocknagree i County Cork i Irland; død 2. april 1983) var katolsk biskop av Ferns i sørøstlige Irland fra 1964 til 1983.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Herlihy studerte ved St. Brendan’s Seminary i Killarney, Pontifical Irish College i Roma og Det pavelige Bibelinstitutt. Han ble ordinert til prest 4. april 1931.

Fra 1939 til 1947 var han professor ved All Hallows College i Dublin, deretter fra 1947 til 1951 viserektor og fra 1951 til 1964 rektor ved Det pavelige irske kollegiet i Roma.[1]

Biskop av Ferns[rediger | rediger kilde]

Den 20. oktober 1964 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Ferns, og den 15. november 1964 ordinerte kardinal Carlo Confalonieri ham til biskop. Medordinerende var erkebiskop Giuseppe Maria Sensi, og biskop Denis J. Moynihan av Kerry.

Han deltok i den tredje og fjerde sesjon i Det andre Vatikankonsil.

Biskop Donal Herlihy døde den 2. april 1983 og ble begravet i Enniscorthy i County Wexford.

Kritikk i Ferns-rapporten[rediger | rediger kilde]

Navnet hans er nevnt kritisk flere ganger i Ferns-rapporten, en etterforskning bestilt av den irske regjering for å undersøke påstander om seksuelt misbruk begått av prester i Ferns bispedømme i County Wexford. Herlihys tid som biskop sees dermed først og fremst gjennom det som står i Ferns-rapporten om seksuelt misbruk av barn i hans bispedømme. Et innblikk i Herlihys karakter gis i en anmeldelse av rapporten av den irske forfatter Colm Toibin. «Han hadde tilbrakt mange år i Roma og var ganske skuffet over å bli sendt tilbake til et irsk bakevje. Det ble sagt om ham at han ville ha blitt en veldig god biskop hvis han bare hadde trodd på Gud.»[2] Toibin fortsetter med å reflektere over gapet mellom Herlihys erfaring i Roma og hans egnethet som biskop i landlige Wexford; «Hans prekener i Enniscorthy-katedralen var opphøyde i tone og innhold. Han elsket Catullus og Ovid og Horats, og han kunne ikke la være å sitere dem til en forvirret forsamling. Jeg satt en gang gjennom en lang preken om den lille saken om 'lacrimae rerum'.»[3]

Ferns-rapporten sa at han gjentatte ganger plasserte prester som han visste var pedofile i menigheter der tilgang til unge mennesker var lett tilgjengelig. En forfatter beskrev Herlihys oppførsel i Wexford som ææ«kongelig utilnærmelig».[4]]

Det er hevdet at biskop Herlihy i 1966, ved starten av sin bispetjeneste, vurderte påstander om seksuell oppførsel mot gutter i en sovesal ved St. Peter's College i Wexford, begått av fader Donal Collins, som en «moralsk svikt». Collins ble sendt bort i to år og fikk deretter tillatelse til å returnere til skolen, og ble rektor for skolen i 1988.[5]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. John Cooney. John Charles McQuaid: Ruler of Catholic Ireland. Syracuse University Press. s. 405. 
  2. Tóibín, Colm (Desember 2005). «At St Peter's». London Review of Books. 27 (23). 
  3. Tóibín, Colm (Desember 2005). «At St Peter's». London Review of Books. 27 (23). 
  4. Maher, Eamon; O'Brien, Eugene (24. april 2017). Tracing the Cultural Legacy of Irish Catholicism: From Galway to Cloyne and Beyond. Manchester University Press. ISBN 9781526117199. 
  5. «Ferns diocese: How the story of sexual abuse unfolded». The Irish Times. 3. mars 2010. Besøkt 10. februar 2020. 
  6. quadri, lest 28. april 2025
Autoritetsdata