Birgit Nilsson

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birgit Nilsson

Märta Birgit Nilsson (født 17. mai 1918 i Västra Karup, Skåne i Sverige, død 25. desember 2005 i Bjärlöv) var en svensk operasanger (sopran).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Birgit Nilsson var eneste barn til gårdbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende Båstads kommun. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården[1]. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et orgel til henne.

Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola[2]. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor[3]. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, Albert Runbäck, som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren Ragnar Blennow i Åstorp[4]. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre Joseph Hislop og Arne Sunnegårdh.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Birgit Nilsson debuterte ved Stockholmsoperaen i Carl Maria von Webers Friskytten i 1946. Hennes karriere strakte seg fra 1946 til 1984 - en uvanlig lang karriere.

Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste wagnersangerinner og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste Tivolis konsertsal i København om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum.

Hun huskes fremfor alt for sine prestasjoner i Wagner-operaene Tristan og Isolde, Lohengrin og Nibelungenringen.

Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.

I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen hovsångerska. I 1995 utgav hun selvbiografien La Nilsson.

Birgit Nilsson-prisen[rediger | rediger kilde]

I desember 2008, tre år etter hennes død, ble det offentliggjort at det etter hennes ønske ble innstiftet en pris i hennes navn på en million dollar, og denne skal gå til en sanger, dirigent eller en egen produksjon innen klassisk musikk. Beløpet gjør den til den høyeste prisen i verden, og det er forventet at den bare deles ut hvert annet eller tredje år.

Den første pristildelingen ble kunngjort i februar 2009 og gikk etter Birgit Nilssons ønske, til den spanske sangeren og dirigenten Plácido Domingo. I mars 2011 ble det kunngjort at prisen ble tildelt den italienske dirigenten Riccardo Muti.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Eriksson s. 16
  2. Eriksson s. 30
  3. Eriksson s. 36
  4. Eriksson s. 45

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eriksson, Kalle (2010). Birgit i Bjäre: [Birgit Nilsson: barndomen, drömmarna, kärleken till hembygden]. Båstad: Birgit Nilssons minne. Libris 11855086. ISBN 978-91-978701-0-8
  • Uwe Harten: «Nilsson, Birgit» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • Birgit Nilsson: pressreaktioner i samband med rolldebuterna vid Kungliga Operan 1946-1975 (på swe). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap. 1999. 
  • La Nilsson: my life in opera (på eng). Boston: Northeastern University Press. 2007. ISBN 1-55553-670-0. 
  • My memoirs in pictures (på eng). Garden City: Doubleday. 1981. ISBN 0-385-14835-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata