Albert Finney
| Albert Finney |
|---|
Albert Finney jr. (født 9. mai 1936 i Pendleton i Salford i Lancashire, død 8. februar 2019[1] i London) var en britisk skuespiller.
Han var blant mye annet kjent for rollene som Oliver «Daddy» Warbucks i filmversjonen av musikalen Annie, og som Hercule Poirot i filmen Mord på Orientekspressen (1974).
Han ble nominert til fem Oscar-priser for sine roller, men vant aldri. Finney ble imidlertid tildelt en rekke andre priser.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Finney var sønn av en bookmaker.[2] Han gikk på Salford Grammar School og utdannet seg videre ved Royal Academy of Dramatic Art.
Teater[rediger | rediger kilde]
Han hadde sin scenedebut i 1958 med Birmingham Repertory Theatre. Til å begynne med spilte han bare Shakespeare-roller, men i 1960 hadde han suksess på Londonscenen som rebelsk ung mann i Billy Liar.[trenger referanse]
Film[rediger | rediger kilde]
Han filmdebuterte i 1960 med Saturday Night and Sunday Morning regissert av Karel Reisz. Motspilleren Rachel Roberts vant en BAFTA for innsatsen i denne filmen, som var basert på Alan Sillitoes prisbelønte debutroman med samme tittel. En rekke roller i teaterstykker og filmer med manus av John Osborne og regissert av Tony Richardson, bidro også til at Albert Finney etablerte seg som en av Storbritannias fremste filmskuespillere av den yngre garde.
Han spilte den alkoholiserte konsulen i Under vulkanen. Finney ble kalt «en ny Laurence Olivier».[trenger referanse] Han spilte hovedrollen som Winston Churchill i The Gathering Storm og vant en Emmy for beste skuespiller. Finney ble oscarnominert for sin rolletolkning som Hercule Poirot i Mord på Orientekspressen (1974).
Sammen med skuespilleren Michael Medwin grunnla Finney filmproduksjonsselskapet Memorial Enterprises, som sto bak de egenregisserte filmene Charlie Bubbles, Gumshoe og Lindsay Andersons If.....
Ordener[rediger | rediger kilde]
Finney takket nei til ordenen Commander av Order of the British Empire i 1980, og takket nei til å bli slått til ridder («knighthood») tjue år senere.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Finney var gift med Jane Wenham 1957–1961 og Anouk Aimée 1970–1978. I 2006 giftet han seg for tredje gang, med Pene Delmage.
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2012 – Skyfall
- 2007 – Jason Bournes ultimatum
- 2005 – Corpse Bride
- 2003 – Big Fish
- 2000 – Erin Brockovich
- 1990 – Miller's Crossing
- 1981 – Wolfen
- 1981 – Dødelig skjønnhet
- 1974 – Mord på Orientekspressen
- 1977 – Annie
- 1967 – To må man være
- 1963 – Tom Jones
- 1960 – Saturday Night and Sunday Morning
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Pulver, Andrew (8. februar 2019). «Albert Finney, cinema's original 'angry young man', dies aged 82». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. februar 2019.
- ↑ «Albert Finney: Bookie's son who rose to stardom». TimesLIVE (på English). 17. februar 2019. Besøkt 22. juni 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata