Raymond Poincaré
| Raymond Poincaré | |||
|---|---|---|---|
| Frankrikes 10. president | |||
| 18. februar 1913-18. februar 1920 | |||
| Regjering | PDR | ||
| Forgjenger | Armand Fallières | ||
| Etterfølger | Paul Deschanel | ||
Raymond Poincaré (født 20. august 1860 Bar-le-Duc, Meuse, død 15. oktober 1934 i Paris) var en fransk politiker. Han var fem ganger statsminister og president fra 1913 til 1920. Poincaré var utdannet advokat og forsvarte Jules Verne i en injuriesak.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Poincaré studerte jus ved universitetet i Paris. Han var fetter til matematikeren Henri Poincaré.
Poincaré ble i 1909 medlem av det franske akademi.
Sommeren 1914 reiste Poincaré sammen med statsminister René Viviani med båt til det russiske hoff i St. Petersburg, der styrken i det fransk-russiske forbundet ble ytterligere poengtert. På hjemreisen besøkte Poincaré 25. juli Sverige.[1]
Under første verdenskrig ble han som president i stor grad spilt ut over sidelinjen av statsminister Georges Clemenceau, både under krigen og under oppgjøret etter krigen. Poincaré mente at den allierte hæren i større grad burde gå inn på den tyske siden av Rhinen.[trenger referanse]
Perioden som president holdt på å ende da Ferdinand Foch prøvde å få ham til å bruke sin konstitusjonelle rett til å ta over forhandlingsmakten fra statsminister Clemenceau.[trenger referanse] Poincaré nektet, og ble sittende presidentperioden ut, det vil si til 1920.
Den økonomiske krisen i Frankrike ble forverret, og Poincaré ble i 1926 på nytt bedt om å danne regjering. I ministeriet som satt til 1929 var han foruten statsminister frem til 1928 også finansminister. Poincarés regjering sanerte statens økonomi og stabiliserte francen.[trenger referanse]
Han pensjonerte seg fra politikken i 1929 og døde fem år senere i Paris, den 15. oktober 1934.[2]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1883: Du droit de suite dans la propriété mobiliere-, l’anden droit et le code civil (doktorsavhandling)
- 1906: Idées contemporaines – en samling taler og studier innen forskjellige emner
- 1907: Questions et figures politiques
- 1908: Causes littéraires et arlistiques
- 1912: Ce que demande la cité. – en populærvitenskapelig redegjørelse for den franske stats administrative og politiske organisasjon
- 1921: Les origines de la guerre – en fremstilling av første verdenskrigs forhistorie
- 1921: Histoire politique. Chroniques de quinzaine, 15 septembre 1920–l:er mars 1921 – en samling av Poincarés politiske tidskriftsartikler i bokform
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Philippe Bernard, Henri Dubief, and Thony Forster (1985). The Decline of the Third Republic, 1914–1938. (Cambridge History of Modern France). Cambridge University Press.
- Keiger, J. F. V. (1997). Raymond Poincaré. Cambridge University Press. ISBN 0-521-57387-4.
- Jean-Marie Mayeur, Madeleine Rebirioux, and J. R. Foster (1988). The Third Republic from its Origins to the Great War, 1871–1914. (Cambridge History of Modern France). Cambridge University Press.
- Gordon Wright (1967). Raymond Poincaré and the French presidency. New York: Octagon Books. OCLC 405223.
- Sisley Huddleston (1924). Poincaré: A Biographical Portrait, Little, Brown & Company.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Sveriges historia: 1830-1920 (på swe). Stockholm: Norstedt. 2012. ISBN 978-91-1-302442-4.. s. 198
- ↑ Meyers Online: Poincaré, lest 8. mars 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Wikiquote: Raymond Poincaré – sitater
- Poincaré, 2. Raymond Nicolas Landry i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
- Poincaré, 2. Raymond N. L. i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)