Daniel Viglietti

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Daniel Viglietti

Foto: Antonio Nava / Secretaria de Cultura
Musikalsk karriere
Aktive år19632017
Viglietti under en konsert i Aguas Dulces, Rocha, Uruguay i 2007. Foto: Naoll Mary.

Daniel Alberto Viglietti Indart (født 24. juli 1939 i Montevideo i Uruguay, død 30. oktober 2017 samme sted) var en uruguayansk folkemusiker, visesanger og politisk aktivist. Han var en viktig figur i uruguayansk musikkliv, og fremtredende i Nueva Canción-bevegelsen på 1960- og 1970-tallet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Daniel Viglietti vokste opp i et musikalsk hjem. Hans mor var klassisk pianist og faren klassisk gitarist.[1] I 1971 stiftet han, sammen med andre musikere, plateselskapet Ayuí/Tacuabé for å promotere og formidle uruguayansk folkemusikk.

Fengsel og eksil[rediger | rediger kilde]

Viglietti ble en viktig figur i Nueva Canción, som både ble en musikkgenre og en sosialpolitisk bevegelse. Viglietti, som tok til orde mot fascisme og militærdiktatur og for jordreformer, ble fengslet i 1972[2] under de uruguayanske myndighetenes forsøk på å stogge landets voksende venstreside. En internasjonal kampanje ledet av blant andre Jean-Paul Sartre og Pete Seeger sørget imidlertid for at han ble løslatt.[1][3] Etter løslatelsen dro Viglietti i eksil i Frankrike og bodde i Paris i ti år.

I Norge[rediger | rediger kilde]

På grunn av sitt virke som eksiljournalist ble Viglietti i 1981 invitert til Norge av NRK og laget et fjernsynsprogram sammen med den den norske visesangeren Lars Klevstrand.[1] De to turnerte sammen i Norge i årene som fulgte. De opptrådte sammen i NRK-programmet Musikalsk mellomspill i 1991.[4]

Viglietti på norsk[rediger | rediger kilde]

Lars Klevstrand og Guttorm Guttormsen Kvartett ga ut Vigliettis sang A desalambrar under tittelen Riv ned gjerdeneLP-en med samme navn i 1976.[5] Klevstrand ga senere ut sangen Niño mi niño under tittelen Ungen min på sitt album Her! i 1987.[6]

Sverre Kjelsberg ga ut en versjon av Riv ned gjerdene på sitt album Etter mørketia i 1979.[7]

Visegruppa Ohnesorg ga ut en oppdatert versjon av A desalambrar under tittelen Riv ned sperrene på sin EP nummer to i 2015.[8]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Canciones folklóricas y 6 impresiones para canto y guitarra (Antar PLP 5024. 1963)
  • Hombres de nuestra tierra (junto al narrador Juan Capagorry. Antar PLP 5045. 1964)
  • Canciones para el hombre nuevo (Orfeo. 1968)
  • Canto libre (Orfeo ULP 90.537. 1970)
  • Canciones chuecas (Orfeo ULP 90.558. 1971)
  • Trópicos (Orfeo. 1973)
  • En vivo (Le Chant du Monde. 1978)
  • Trabajo de hormiga (Music Hall. 1984)
  • Por ellos canto (Orfeo. 1984)
  • A dos voces (junto a Mario Benedetti. Orfeo. 1985)
  • A dos voces (junto a Mario Benedetti. Orfeo. 1987)
  • Esdrújulo (Orfeo, 1993)
  • A dos voces volúmenes 1 y 2 (junto a Mario Benedetti. Orfeo CDO 047-2. 1994)
  • Devenir (Ayuí / Tacuabé, 2004)
  • Nuestra bandera / Esta canción nombra (Orfeo)

Reutgivelser og samleplater[rediger | rediger kilde]

  • A desalambrar (EMI 16584. 1970)
  • Canciones con fundamento (Diapason DP-99330)
  • Seis impresiones para canto y guitarra (Ayuí / Tacuabé am26cd)
  • Hombres de nuestra tierra (con Juan Capagorry. Ayuí / Tacuabé am28cd)
  • Canto libre (Ayuí / Tacuabé am34cd)
  • Canciones para el hombre nuevo (Ayuí / Tacuabé am35cd)
  • Canciones chuecas (Ayuí / Tacuabé ae212cd. 1999)
  • Trópicos (Ayuí / Tacuabé ae226cd)
  • A dos voces (con Mario Benedetti. Ayuí / Tacuabé ae238cd)
  • Esdrújulo (Ayuí / Tacuabé ae312cd)
  • Trabajo de hormiga (Ayuí / Tacuabé ae334cd. 2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata