Celestine Damiano
| Celestine Damiano |
|---|
Celestine Joseph Damiano (født 1. november 1911 i Dunkirk i delstaten New York i USA, død 2. oktober 1967 i Camden i New Jersey) var en amerikansk katolsk prelat, pavelig diplomat og titulærerkebiskop i Sør-Afrika of fra 1960 til sin død erkebiskop av Camden i New Jersey.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Damiano var den eldste av seks barn født av Vito og Stella Damiano, to italienske immigranter. Etter å ha gått på skole i Dunkirk, studerte han teologi og filosofi i to år ved St. Michael's College og ved Det pavelige universitet Urbaniana i Roma.[1]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 21. desember 1935 ble han ordinert i Roma til prest for bispedømmet Buffalo i Roma. Deretter arbeidet han i sjelesorgen, og i 1947 ble han engasjert i Vatikanet i Kongregasjonen for troens utbredelse.[2][3]
Erkebiskop (pavelige diplomati)[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XII utnevnte ham den 27. november 1952 til titulærerkebiskop av Nilopolis in Epiro og apostolisk delegat i Sør-Afrika. Han ble ordinert til biskop den 11. februar 1953 av Joseph Aloysius Burke ved St. Joseph's Cathedral i Buffalo. Medkonsekratorer var John Francis O'Hara CSC, erkebiskop av Philadelphia, og Leo Richard Smith, hjelpebiskop i Buffalo. I løpet av sin tid i Sør-Afrika fremstod han som en motstander av apartheid.
Erkebiskop av Camden[rediger | rediger kilde]
Etter biskop Justin Joseph McCarthys død, utnevnte pave Johannes XXIII ham den 24. januar 1960 til erkebiskop ad personam av bispedømmet Camden. Den 3. mai 1960 fant tronovertagelsen sted i Camden Cathedral.
Damiano var også opptatt av velferden til de 25 000 puertoricanere som bodde i bispedømmet hans, og etablerte det spanske katolske senter i Vineland i 1962.[2] Damiano initierte bispedømmets brasilianske misjonsprosjekt i 1961, og House of Charity Appeal for finansiering av bispedømmets velferdstjenester i 1964.[2] Han var medlem av kommisjonen i Roma som forberedte Det andre Vatikankonsil (1962-1965), og deltok på alle dets fire sesjoner.
Han leverte invokasjonen på Det demokratiske partis konvensjon i 1964 i Atlantic City. I 1966 etablerte Damiano en ny regel som tillot inngåelse av raseblandede ekteskap i bispedømmets kirker uten forutgående tillatelse fra bispedømmet. Tidligere ble disse parene viet i kirkens prestegårder.[3]
Han døde under galleblæreoperasjon, og ble gravlagt på Cherry Hill.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Biskop Joseph Aloysius Burke (1886–1962) *1943
- Erkebiskop Celestine Joseph Damiano (1911–1967) *1953[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Parish of Blessed Pope John XXIII | Contact Us». 8. oktober 2011. Besøkt 5. mars 2022.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Archbishop Celestine Damiano». Roman Catholic Diocese of Camden.
- ↑ 3,0 3,1 «Celestine Damiano Dies at 55; Archbishop-Bishop of Camden». The New York Times (på English). 3. oktober 1967. ISSN 0362-4331.
- ↑ www.catholic-hierarchy.org damiano, lest 18. mai 2022