Ranveig Eckhoff
| Ranveig Eckhoff |
|---|
Ranveig Eckhoff (født 1950) er en norsk operasanger (sopran) og kulturjournalist. Hennes virksomhet som sanger har omfattet opptredener i Norge, såvel som Tyskland, Sverige og Italia.[1][2]
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Eckhoff er datter av pianist og musikkjournalist Erik Holtermann Eckhoff (1920–2004) og journalist Liv Dyrhaug (1919–2011). Hun er søster til arkitekt Dagfinn Eckhoff og museumsdirektør Audun Eckhoff. I 1980 fikk hun datteren Yngvil Eckhoff Schjelderup med samboer Thorleif Schjelderup.
Grunnleggende sangopplæring fikk Ranveig Eckhoff i NRKs pikekor under Marie Foss' ledelse. I 1963 studerte hun med Ingeborg Vorbeck (1894–1983) og i 1965 med Gunvor Mjelva på Musikkonservatoriet i Oslo. I 1966 deltok hun i det svenske TV-programmet Hylands hörna. Samtidig gikk hun musikklinjen på Nissen skole, der hun i Porgy and Bess ble instruert i Bess-rollen av den første Bess-tolker, Anne Brown. Fra 1969 til 1973 gikk Eckhoff på Musikdramatiska skolan (Operahögskolan) i Stockholm; hun er den yngste som er tatt opp ved skolen.[3] Videre studier tok hun ved Accademia Musicale di Chigiana i Siena og Britten-Pears Center for Advanced Musical Study i England.
Hun ble kjent ved Oscarsteatern i Stockholm med 275 fremførelser av Den glade enke. Hun sang hovedrollen Hanna Glawari, med Jarl Kulle i rollen som Danilo. (1974–75). Debuten i Oslo kom i 1975, før hun ble ansatt ved nasjonalteatret i Mannheim (1976). Hun var ansatt ved Teatro Sistina i Roma (1983) og turnerte i nord-Italia med musikalen Barnum. Her spilte Eckhoff den "svenske nattergal" Jenny Lind, mot de kjente italienske skuespillerne Massimo Ranieri og Ottavia Piccolo. Hun var også sentral ved Kirsten Flagstad-jubileet (1985), med turné til USA.
Hun var to år ved Theater Ulm (1986–88) mens hun hadde spredte opptredener for Drammen Teater og Den Norske Opera (1985–88), bl a som Mimi i La Bohème, Violetta i La traviata og tittelrollen i Edvard Fliflet Bræins Anne Pedersdotter. Hun hadde oppdrag ved Theater des Westens i Berlin, og i Kaiserslautern med hovedrollen i Christoph Willibald Glucks Ifigenia på Taurus og i Franz Lehars Den glade enke, samt rollen som Marie i Alban Bergs Wozzeck (1994).
Siden 1995 har hun vært skribent for diverse norske og tyske tidsskrifter, foruten The Huffington Post.[4] Hun har utgitt fire bøker.
Eckhoff var tidligere gift med fotograf Morten Krogvold (1988-1995), som hun samarbeidet med om utstillinger og bokutgivelser, eksempelvis gav de ut reiseskildringen Italienske hemmeligheter (2002). Mellom 1970 og 1984 var hun samboer med Thorleif Schjelderup, og medvirket ved hans filmproduksjoner. Siden 2008 har Eckhoff bodd i Berlin med sin tyske mann, Rainer Baake.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Se digitaliserte bøker av Ranveig Eckhoff hos Nasjonalbiblioteket
- I'll take you there (Norway Music Productions, 1986). Verker av Edvard Grieg og Øistein Sommerfeldt, arrangert av Bjørn Kruse
- Mens månen stiger (1992). Et musikalsk cross-over-prosjekt i samarbeid med komponistene Geir Bøhren og Bent Åserud.
- Ranveig Eckhoff (1994). Arie. Tiden forlag. [Roman fra operamiljøet. Oversatt til tysk som Sing, nachtigall, sing (Fischer, 1997)]
- Italienske Hemmeligheter (Press, 2002). Reiseskildering. Med fotograf Morten Krogvold.
- Sisters (2008). Oversettelse av amerikansk romanserie av C. B. Lessman.
- Italienische Rätsel 2022. Tysk, revidert utgave av reiseskildringen med Krogvold.
- Neue Horizonte. Eine Erkundungsreise um die Welt (2022). Reiseskildring i tekst og bilder. Medforfatter: Rainer Baake.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Ranveig Eckhoff i Maud Hurums operaarkiv.
- ↑ Ranveig Eckhoff i Store norske leksikon.
- ↑ Kari Bremnes, Sopranen som vil styre seg selv i Aftenposten (19.3.1990)
- ↑ «Ranveig Eckhoff». The Huffington Post.