Høykommissæren i Fransk Polynesia
Høykommissæren i Fransk Polynesia (fransk: Haut-commissaire de la République en Polynésie française) er den franske stats representant i det selsvtyrte oversjøiske samfunnet Fransk Polynesia. Høykommissariatet har kontor i Papeete.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1977 ble forvaltningen av Fransk Polynesia gjort om og det ble innført begrenset selvstyre. Guvernørembetet ble omgjort til et embete med tittelen høykommissær. Høykommissæren sto imidlertid fortsatt i spissen for den utøvende makt og var mektigere enn regjeringsrådet med visepresidenten i spissen.[1] Ved selvstyreordningen av 1984 ble dette endret og Fransk Polynesias president overtok som leder for den utøvende makt.[2] Lokalt kalles høykommissæren haussaire.[3]
Myndighet og virkefelt[rediger | rediger kilde]
I henhold til paragraf 3 i selvstyreloven av 2004 er høykommissæren statens representant og har ansvar for å ivareta nasjonale interesser, for å påse at lover og internasjonale forpliktelser overholdes, og for opprettholdelse av offentlig orden og administrativ kontroll.[4] Høykommissæren representerer riksmyndighetene og ivaretar forbindelsene mellom Paris og Fransk Polynesia.[3]
Høykommissæren kan sammenkalle Fransk Polynesias forsamling til ekstraordinær sesjon.[5] Høykommissæren kan oversende lover vedtatt av Fransk Polynesias forsamling til Conseil d'Etat, den høyeste domstolen for administrative saker i Frankrike.[6][7]
Kommunene er underlagt høykommissæren.[8] Staten opererer med fem administrative inndelinger: îles du Vent, îles Sous-le-Vent, Tuamotu- og Gambierøyene, Marquesasøyene og Australøyene. Det er oppnevnt visekommissærer for de administrative inndelingene.[9]
Den franske forvaltningsombudsmannen (Défenseur des droits) har to delegater i Fransk Polynesia, hvorav den ene ivaretar barns rettigheter. De to er tilknyttet høykommissariatet.[10]
Høykommissariatet har 140 medarbeidere (2013). I 2010 ble en ny kontorbygning for høykommissariatet påbegynt i Avenue Pouvana'a a O'opa i Papeete. Her er medarbeidere som før var spred på sju forskjellige steder samlet.[11]
Clipperton[rediger | rediger kilde]
Etter vedtak fra 2008 har høykommissæren fått delegert ansvar for administrasjon av Clipperton.[12] Øya er direkte underlagt den franske regjeringen, med ministeren for oversjøiske saker som ansvarlig statsråd.[13] Clipperton er ikke en del av Fransk Polynesia.[14]
Oversikt over høykommissærer[rediger | rediger kilde]
Siden 1977 har disse vært høykommissærer i Fransk Polynesia (utnevnelsesdato i parentes):[15]
- Dominique Sorain (10. juli 2019)[16]
- René Bidal (6. mai 2016)[17]
- Lionel Beffre (21. august 2012)
- Jean-Pierre Laflaquière (1. august 2012)
- Richard Didier (24. januar 2011)
- Adolphe Colrat (1. juli 2008)
- Anne Boquet (10. september 2005)
- Michel Mathieu (16. november 2001)
- Jean Aribaud (9. oktober 1997)
- Paul Roncière (17. august 1994)
- Michel Jau (31. januar 1992)
- Jean Montpezat (28. november 1987)
- Pierre Angéli (28. april 1986)
- Bernard Gérard (14. april 1985)
- Alain Ohrel (15. januar 1983)
- Paul Noirot-Cosson (1. juli 1981)
- Paul Cousseran (1. november 1977)
- Charles Schmitt (juli 1977, guvernør fra 1. januar 1976)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 139–140.
- ↑ Henningham, s. 150.
- ↑ 3,0 3,1 Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013[død lenke], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 76.
- ↑ Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie françaisee, Legifrance.
- ↑ The Assembly of French Polynesia Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ↑ Ziller, Jacques: «French Overseas: New Caledonia and French Polynesia in the Framework of Asymmetrical Federalism and Shared Sovereignty», i Jorge Costa Oliveira og Paulo Cardinal (red.): One Country, Two Systems, Three Legal Orders - Perspectives of Evolution, Berlin/Heidelberg: Springer-Verlag, 2009, s. 452.
- ↑ The normative power of the Assembly of French Polynesia Arkivert 8. oktober 2014 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ↑ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 86.
- ↑ «Les Hauts-Commissariats de la République», Ministère des Outre-Mer
- ↑ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 103.
- ↑ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 81.
- ↑ Arrêté du 3 février 2008 portant délégation de l'administration de l'île de Clipperton au haut-commissaire de la République en Polynésie française, Legifrance.
- ↑ Loi n° 55-1052 du 6 août 1955 - Article 9, Legifrance.
- ↑ Aldrich, Robert og John Connell: The Last Colonies, Melbourne: Cambridge University Press, 1998, s. 259.
- ↑ «Liste des Hauts-Commissaires de la République en Polynésie française» Arkivert 31. oktober 2013 hos Wayback Machine., Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.
- ↑ «Décret du 10 juillet 2019 portant nomination du haut-commissaire de la République en Polynésie française - M. SORAIN (Dominique)». Journal Officiel de Polynésie française. 11. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019.
- ↑ «Décret du 6 mai 2016 portant nomination du haut-commissaire de la République en Polynésie française - M. BIDAL (René)». Journal Officiel de Polynésie française. Legifrance. 7. mai 2016. Besøkt 17. juni 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Haut-commissaire de la République en Polynésie française
- Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013, Haut-commissaire de la République en Polynésie française