Glorup

Glorup er en herregård som ligger i Svindinge Sogn på Sørøstfyn. Den ble oppført i det 15. århundre. Glorup var opprinnelig bygget som en renessansegård, men ble først i 1742–43 ombygget i barokkstil av Philip de Lange og dernest i 1762–65 ombygget av Christian Joseph Zuber (etter utkast av Nicolas-Henri Jardin) til et tidskarakteristisk louis seize-slott med tilhørende anglo-kinesisk hage. Takrytteren ble tilføyd i 1773–75.

H.C. Andersen var en hyppig gjest på Glorup.^[1]

Glorup og Rygaard Godser er på 1132 hektar. Begge godsene inngikk tidligere i Stamhuset Molktenborg, som ble opprettet av Sophie Hedvig Raben til fordel for sin eldste sønn greve Gebhard Moltke.

Eiere av Glorup[rediger | rediger kilde]

(1390–1420) Povl Nielsen
(1420–1479) Forskjellige eiere
(1479–1532) Axel Valkendorf
(1532–1562) Henning Valkendorf / Sidsel Friis
(1562–1601) Christoffer Valkendorf
(1601–1605) Erik Valkendorf
(1605–1626) Henning Valkendorf
(1626–1658) Enkefru Anna Brockenhuus, gift Valkendorf
(1658–1661) Henning Valkendorf
(1661) Henning Powisch
(1661–1694) Hans von Ahlefeldt
(1694–1711) Enkefru Anna von Rumohr, gift von Ahlefeldt
(1711–1712) Anna von Rumohrs dødsbo
(1712–1723) Christian Siegfried von Plessen
(1723–1752) Christian Ludvig von Plessen
(1752–1754) Christian Sigfred von Plessen (f. 1716)

(1754–1757) Frederik Christian Otto lensgreve von Wedel-Jarlsberg
(1757–1762) Hans Riegelsen
(1762–1793) Adam Gottlob lensgreve Moltke
(1793) Enke Fru Sophie Hedvig Raben, gift Moltke
(1793–1851) Gebhard greve Moltke
(1851–1876) Adam Gottlob greve Moltke-Huitfeldt
(1876–1892) Enkefru Eliza Razumowska, gift Moltke-Huitfeldt
(1892–1896) Gebhard Léon greve Moltke-Huitfeldt
(1896–1902) Enkefru Marie Seebach, gift Moltke-Huitfeldt
(1902–1944) Adam Gottlob Carl greve Moltke-Huitfeldt
(1944–1965) Lèon Charles Joseph greve Moltke-Huitfeldt
(1965–2004) Alice Marie Louise Lèonsdatter komtesse Moltke-Huitfeldt, gift Rosenkrantz
(2004–) Jacob Arild Moltke-Huitfeldt Rosenkrantz

Fredning[rediger | rediger kilde]

Glorup ble fredet i 1918. Fredningen omfatter hovedbygningn og et tempel i haven. ^[2]

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Glorup inngår i Danmarks kulturkanon i kategorien arkitektur. I sin begrunnelse sier blant annet Kanonutvalget:

«Glorup indtager med hovedbygning, avlsgård og have en vigtig plads i dansk arkitektur som et forbilledligt eksempel på omdannelser, der bygger på store tanker tænkt ude i verden omsat til Danmark ved brug af stedets arkitektur og landskabets potentialer.»^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ H.C.Andersen på Glorup Arkivert 27. september 2009 hos Wayback Machine.
↑ Fredningssag / Glorup, Glorupvej 34, Nyborg fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 30. juni 2014)
↑ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 9–10. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata

[1] H.C.Andersen på Glorup Arkivert 27. september 2009 hos Wayback Machine.

[2] Fredningssag / Glorup, Glorupvej 34, Nyborg fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 30. juni 2014)

[Kulturkanon-3] «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 9–10. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.

[1]

[2]

[3]