Bramwell Booth
| Bramwell Booth |
|---|
Bramwell Booth (1856–1929) var William og Catherine Booths sønn. Han ble utpekt av sin far William Booth til å bli Frelsesarmeens andre general og verdensleder.
Han het egentlig William Bramwell Booth og var født i Halifax i Yorkshire i England som den eldste sønnen, av åtte barn, til William Booth og Catherine Booth. Han jobbet fulltid sammen med sin far i 1874 og var med da Frelsesarmeen ble startet i 1878.
I 1881 utnevnte general William Booth sin sønn til «Chief of the Staff of The Salvation Army» på norsk oversatt med stabssjef. Denne tittelen innehadde Bramwell helt til sin fars død i da han i farens testamente ble utpekt til den nye generalen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Bramwell Booth ble gift med Florence Soper i 1882. De fikk sju barn sammen. Alle ble offiserer i Frelsesarmeen. De mest kjente er datteren Catherine Bramwell-Booth, som ble nesten 102 år gammel, og sønnen Wycliffe Booth. Begge ble kommandører, og Wycliffe var en meget populær leder av Frelsesarmeen i Norge tidlig på 1950-tallet.
Bramwell Booth gav ut flere bøker bl.a. Echoes and Memories og These Fifty Years. Etter hans død ble mange av de åndelige artiklene han hadde skrevet samlet i andaktsboka Bramwell Booth Speaks.
Avgang og etterfølger[rediger | rediger kilde]
I utgangspunktet hadde William Booth bestemt at den sittende generalen skulle peke ut sin etterfølger. I 1904 hadde han imidlertid, etter press fra sine juridiske rådgivere, lansert en bestemmelse om hvilke prosedyrer man skulle følge dersom generalen ikke lenger fungerte i stillingen.
Bramwell ønsket å følge sin fars opprinnelige ønske, og hadde deponert en konvolutt hos Frelsesarmeens advokat med navnet på den han ville skulle overta etter ham. De fleste som kjenner Frelsesarmeens historie regner med at navnet som lå i den konvolutten var hans egen datter, Catherine Bramwell-Booth.
I løpet av 1928 forverret generalens helse seg stadig mer. Siste gang han var på kontoret var i mars måned, og i november 1928 ble Frelsesarmeens høye råd innkalt. Bramwell Booth nektet dette. I januar 1929 ble rådet samlet og fattet et vedtak der man ba generalen om å gå av på grunn av sviktende helse, men Bramwell Booth nektet dette. Da vedtok så rådet at Bramwell Booth skulle pensjoneres "med generals rang og verdighet", og man valgte man en ny general. Det ble kommandør Edward Higgins som da var Bramwell Booths stabssjef. Bramwell Booth stevnet Frelsesarmeens høye råd for retten på grunn av dette, men i 1929 tapte han denne rettssaken. Sommeren 1929 døde han, 73 år gammel.
Familiekonflikt[rediger | rediger kilde]
Skillet mellom partene i rådet gikk tvers gjennom generalens egen familie: Blant de som kjempet mot at generalen skulle pensjoneres var hans kone, en av hans søstre og to av hans døtre. Blant de som kjempet for endringen som skjedde, var en søster og en svoger.
Bramwells søster Evangeline Booth etterfulgte Edward Higgins som Frelsesarmeens fjerde general. Hun hadde vært en av dem som hadde arbeidet for både en endring av prosedyrene rundt utpekingen av general og for at Bramwell skulle tre tilbake. I 2009 ga John Larsson, som da var pensjonert fra stillingen som Frelsesarmeens verdensleder, ut boka 1929, der det fortelles nokså detaljert om de drøftingene og den maktkampen som foregikk i forbindelse med Bramwell Booths avgang.
Etter dette har alle Frelsesarmeens generaler gått av enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av sykdom. Prosedyrene rundt et valg av ny general i Frelsesarmeen er, ikke uberettiget, blitt sammenliknet med prosedyrene for valg av ny pave i Den katolske kirke.
På Bramwell Booths gravstein så står det:
- «Born 8th March 1856
- Born of the Spirit 1863
- Promoted to Glory 16th June 1929»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Nils-Petter Enstad: Da frelsesarmeen gikk fra arv til valg - kronikk i avisa Dagen (https://www.dagen.no/meninger/et-90-arsminne-da-frelsesarmeen-gikk-fra-arv-til-valg/713652)
Referanser[rediger | rediger kilde]