Paul Häfliger

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Häfliger

Paul Friedrich Häfliger (1886–1950) var medlem av ledelsen i I.G. Farben og ble dømt som krigsforbryter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fullført skolegangen i Bern, studerte Häfliger, sønn av den bolivianske generalkonsulen Johann Friedrich Häfliger, ved École de commerce supérieure i Neuchâtel fra 1903 til 1905. Etter å ha arbeidet i flere handelsbedrifter, ble han salgskorrespondent ved kjemiselskapet Griesheim-Elektron, hvor han i 1924 oppnådde stillingen som assisterende fabrikksjef i Griesheim. Under første verdenskrig ledet han fra 1915 Krigssyreskommisjonen i Berlin.[1]

Da den kjemiske fabrikken Griesheim-Elektron i 1925 ble en del av I.G. Farbenindustrie AG, overtok han salgsansvaret for tungkjemikalier. Fra 1926 var han visepresident og fra 1938 ordinær styremedlem i I.G. Farben, hvor han også satt i det kommersielle og kjemiske utvalget.[1] Samtidig ble han utnevnt til æreskonsul i Frankfurt av den sveitsiske regjeringen den 1. februar 1934. Han trakk seg fra stillingen den 30. april 1938.[2]

Häfliger, som hadde vært gift med Ria Jende siden 1928 og var far til tre barn, ble tysk statsborger i 1941. Han ble tildelt Krigsfortjenstkors (1939) 1. klasse i 1942. Etter krigens slutt ble han i 1945 og 1947 arrestert av den amerikanske hæren og ble under Nürnbergprosessene anklaget i I.G. Farben-saken sammen med 22 andre tiltalte. Den 30. juli 1948 ble han dømt til to års fengsel for "plyndring og ran" i Norge. I dommen ble det uttalt:


«Häfliger var […] på en straffbar måte involvert i planene om utplyndring av Norge […] Vi er overbevist om at Häfliger, på grunn av sitt omfattende engasjement i denne saken, visste at Norsk Hydro ble tvunget til å delta i dette prosjektet mot sin vilje og uten eiernes samtykke, et prosjekt som innebar bruk av deres fabrikker til fordel for fiendtlig opprustning under en militær okkupasjon.»[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jens Ulrich Heine: Mind & Fate: The men of IG Farbenindustrie AG (1925–1945) i 161 korte biografier. Verlag Chemie, Weinheim 1990, ISBN 3527281444 .
  • Dokumente von und über Häfliger, Paul databasen

Nettlenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Aus der Urteilsverkündung im I.G.-Farben-Prozess Zitiert bei: Wollheim Memorial aus Das Urteil im I.G.-Farben-Prozess. Der vollständige Wortlaut. , Offenbach am Main, Bollwerk 1948, S. 100f.
  2. Mal:Dodis
Autoritetsdata