Oskar Kristiansen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oskar Kristiansen

Oskar Kristiansen (født 15. oktober 1856 i Kristiania, død 6. oktober 1936[1]) var en norsk stortingsreferent og historiker, som utga flere bøker om norsk økonomisk og sosial historie i første halvdel av 1800-tallet.

Han var sønn av departementsbud Jens Christiansen (1819–1884) og Karen Anne Johannesen (død 1860). Etter å ha vært elev ved Kristiania borger- og realskole og Kristiania katedralskole studerte han ved universitetet og fikk graden cand.mag. i 1880.[1] Alt i 1874 ble han ansatt som referent ved Stortingets stenografkorps (også kalt referentkorps), hvor han senere ble revisor, og hvor han i 1901 ble utnevnt til referentsjef. Han gikk av fra denne stillingen i 1918.[1] Fra 1881 til 1896 var han dessuten lærer ved Otto Anderssens skole.

Kristiansen var ofte på reiser og hadde i løpet av livet besøkt de fleste landene i Europa. Fra 1883 til 1884 bodde han i Paris for å lære fransk, og i perioden 1896–1897 bodde han i Berlin. Ved sin død testamenterte han alt han etterlot seg til Nansenfondet.[2]

Historiker

[rediger | rediger kilde]

Han utga et par lærebøker i historie: Læsebog i Nordens historie for middelskolen (1895) og Lærebog i historie for folkeskolen (1897).

Etter å ha gått av fra stillingen i Stortinget utga han en rekke studier over norsk økonomisk og sosial historie på begynnelsen av 1800-tallet: Penge og kapital, næringsveie (1925), Samfærsel i Norge 1814–1830 (1926), Norges finanser 1814–1830 (1931), De fattige i Norge 1814–1845 (1934) og Edruelighetsforhold i Norge 1814–1848 (1934). I Historisk tidsskrift for 1924 skrev han en artikkel om «Norges skibsfart 1815–30». Ottar Dahl kaller Kristiansens skrifter «grunnleggende for den økonomiske historie i første del av 1800-tallet».[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1,0 1,1 1,2 Dødsfall. Arbeiderbladet. 7. oktober 1936. 
  2. Testamentarisk gave til Nansen-fondet. Bergens Arbeiderblad. 26. oktober 1936. 
  3. Dahl, Ottar (1959). Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre. Universitetsforlaget. s. 245. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata