Løken (Haugsbygd)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
⧼validator-fatal-error⧽



Løken (gnr. 134, tidligere matr. nr. 12) er en gammel matrikkelgård i Haugsbygd (Vangsbygd) i Ringerike kommune, Buskerud. Det er en såkalt vín-gård, trolig ryddet nærmere år 0 og enn vikingtiden. Tidligere ble den også kalt store Løken, siden den ble delt en gang i tiden, trolig mot slutten av 1500-tallet.[1] Den andre delen ble kalt lille Løken og hadde matrikkelnummer 100.[1] Den inngikk imidlertid i Viulgodset.[1]

Bruket har svært sentral beliggenhet i Haugsbygd og utgjør et areal på cirka 3 470 daa. Den grenser blant annet mot Haug kirke, ei middelalderkirke av stein reist på 1200-tallet. Løken inngår nå i Nedre Haug grunnkrets i Haug kirkesogn og Vang valgkrets. Gårdsbruket er i dag det mest betydningsfulle i bygda.

Historiske kilder[rediger | rediger kilde]

Løken ligger like vest av Haug kirke, som den trolig avstod grunn til i sin tid. Den nevnes flere ganger i gamle diplomer, første gang som Lœykini i Vanghsbygð i et diplom datert 17. august 1338 (DN. III 172, 1338).[2] Deretter som Læykuni i Vangsbygdænne a Ringariki i et diplom fra 20. november 1348 (DN. II 244, 1348),[2] som Lœykene i et diplom fra 23. januar 1399 (DN. IX 193, 1399),[2] som Lœykinæ i Wangsbygdænæ i et diplom av 26. januar 1422 (DN. III 474, 1422),[2] og som Løkin i et udatert diplom fra cirka 1430 (DN. II 528).[2] Videre nevnes gården som Løgen i forbindelse med gjengjerden i 1528 (NRJ. IV 147, 1528)[3] og som Løckenn i 1578.[2]

I 1604 nevnes gården som både en fullgård (trolig store Løken, matr. nr. 12) og en halvgård (trolig lille Løken, matr. nr. 100) ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne,[2] noe som tyder på at den var blitt delt. Gården nevnes også i 1617, men uten noen nærmere beskrivelser. I 1657 nevnes den imidlertid som to gårder, uten nærmere angivelser.[2] I 1723 nevnes imidlertid de to Løken-gårdene som Store og Lille Løcken.[2]

Eiendommen[rediger | rediger kilde]

Eiendommen ligger fysisk vest for Haug kirke og strekker seg videre vestover i det skrånende terrenget, like ned til Randselva sør for Hovsenga og nord til Toenøya. I øst strekker eiendommen seg nord til Thoengata og sør til grensen mot gården Enger (Haugsbygd)Enger. Eiendommen inkluderer også fire skogområder på Ringkollen (Krokskogen). Et mellom Mosatjern, Rolighaug og Store Røstjern. Et øst for Store Røstjern og like til Øyangen. Et nord for nevnte område, som strekker seg vest for og nord for Ringkolltoppen og like til Øyangen like sør for Jonsetangen. Og et litt mindre skogområde like nord for sistnevnte, i samme bredde, men noe smalere, som ender like nord av Jonsetangen.

Gravminner[rediger | rediger kilde]

Like inntil det sørvestre hjørnet av kirkegården til Haug kirke ligger det en rekke gravhauger fra jernalderen. Løken gravfelt består av minst tretten steinblandete rundrøyser og tre steinblandete langhauger.[4] Noen få av haugene kan være intakte.[4] Lengst sør i feltet ligger en praktfull langhaug. Et krater i midten ( 2 m i diameter og cirka 0,5 m dypt) bærer spor etter stolpehull.[4] Langhaugen er cirka 20 m lang, 15 m bred og 3 m høy. Gravfeltet ble fredet 1. juni 1966.[4]

Det er naturligvis uklart om gravfeltet som sådan har noen annen tilknytning til Løken enn beliggenheten. Haugene kan like gjerne være tilknyttet Lo eller Haug. Det ligger dessuten flere gravhauger i nærheten, men i mindre omfang. To av dem ligger på Løken, rett nord og nordøst for det store feltet. Det ene (vestre) feltet inneholder tre rundhauger, alle fra jernalder. Det andre feltet (østre) ligger på grensen mellom kirkegårdens nordøstre hjørne og grendehuset Haugvang. Den besto av to hauger, som for det meste har blitt ødelagt. Begge var fra jernalderen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Lagesen, A. (1930). Ringerikske slekter II. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag. s. 160. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.48).
  3. Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 21. mai 2017. 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 KHM (2017) Løken/ Gravfelt. Kulturhistorisk museum, Oslo. Besøkt 2017-05-27

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata