Johan Peter Trøite
| Johan Peter Trøite | |||
|---|---|---|---|
| Hegras ordfører | |||
| 9. mai 1945–31. desember 1945 | |||
| Forgjenger | Anders Ingstad | ||
| Etterfølger | Ole J. Hofstad | ||
| 1. januar 1938–februar 1941 | |||
| Forgjenger | Torstein Mørseth | ||
| Etterfølger | Gunnar Børset | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1937–24. november 1945 | |||
| Valgkrets | Nord-Trøndelag | ||
| 10. mai 1934–20. mars 1935 | |||
| Valgkrets | Nord-Trøndelag | ||
Johan Peter Trøite (1880–1977) var en norsk politiker og gårdbruker. Han var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1934–1935 og 1937–1945 og ordfører i Hegra, som representant for Venstre.
Familie og bondeyrke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Trøytassanden (Østre Trøyta) i Hegra som sønn av Nils Hegre og Randi Bjørngård. Han gikk folkehøyskole og landbruksskole, hadde også et opphold ved Norges landbrukshøgskole, og overtok gården etter foreldrene.[1][2][3]
Trøite var en interessert gårdbruker, som i tillegg til sine mange offentlige gjøremål sørget for å nydyrke og kjøpe skog til gården.[4]
Han giftet seg med Anna Oline Flå og fikk fem barn med henne. De overdro gården til sin eldste sønn Nils i 1947.[1][2] En annen sønn, Rolf Trøite, ble lensmann i Stjørdal. Tidligere fylkesleder i Nord-Trøndelag bondelag Jon Trøite og SV-politiker Jostein Trøite er noen av Johan Peter Trøites barnebarn.[1]
Samfunnsengasjement
[rediger | rediger kilde]Johan Peter Trøite kom fra et miljø der folkehøyskolebevegelsen stod sterkt, og han var en sterk talsmann for målsak og avholdssak. Han skrev i mange år for venstreavisene Nidaros og Stjørdalens Blad. Han var også engasjert i idrett.[3]
Trøite var med på å kjøpe fallrettigheter og bygge ut kraftverk i Ulstadfossen. Kraftverket ble senere overtatt av Hegra kommunale elektrisitetsverk, der Trøite ble styreformann og driftsbestyrer. Han satt også i en komité som forberedte dannelsen av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i 1919.[3] Han ble styremedlem i både elektrisitetsverket og tresliperiet i Follafoss.[4]
Trøite ble første gang valgt inn i herredsstyret i Hegra i 1916, og etter valget i 1919 ble han også medlem av formannskapet.[4] Han ble første gang valgt til herredsstyret ved flertallsvalg, deretter i to perioder på jordbrukerlister, fra 1925 på Venstres liste.[5] Trøite var bygdas ordfører fra 1938 til han ble avsatt av NS-styresmaktene under okkupasjonen, men ordfører på nytt etter frigjøringen i 1945.[4][6] Han ble også valgt til formann i fylkestinget (fylkesordfører) og avrundet sitt politiske virke.[3]
Trøite var vara til Stortinget i periodene 1925–1927 og 1934–1936. Han møtte første gang våren 1931. Da Torgeir P. Lund døde i mai 1934, møtte Trøite fast så lenge Håkon Five var statsråd. Ved stortingsvalget i 1936 ble Trøite valgt inn på fast stortingsplass. Han var medlem av Stortingets landbrukskomité til han gikk ut av Stortinget i 1945.[4][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Gjersing, Ellen m.fl. (red.) (2004). Hegra: Gårds- og slektshistorie. 1. Hegra historielag. s. 254–255. ISBN 82-996380-1-1.
- ↑ 2,0 2,1 Hermstad, Einar m.fl. (red.) (1953). Stjørdalsboka: Gards- og slektshistorie. 5. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 298–301.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «Johan Peter Trøite er død». Stjørdalingen: 3. 15. mars 1977.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 727.
- ↑ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 332–338.
- ↑ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987: Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 243.
- ↑ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 2. Oslo: Aschehoug. s. 221.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata