François Le Fort

François Le Fort

François Jacques Le Fort eller Lefort (på russisk: Франц Яковлевич Лефорт; født 2. januar 1656 i Genève, død 2. mars 1699 i Moskva) var en sveitsisk offiser i russisk tjeneste og Peter den stores favoritt.

Liv og virke

Bakgrunn

Familien Le Fort var hugenotter som flyktet fra Piemonte til Genève og der ble høyt ansette og velstående handelsfolk.^{[trenger referanse]} François, sønn av kjøpmannen og drogisten Jacques Le Fort og hans hustru Françoise Lect, datter av generalstatsadvokaten Pierre Lect, var lillebror til Ami Le Fort.

Karriere

Ettersom faren hadde staket ut for ham en fremtid som handelsmann, ble Le Fort i 1672 som 16-åring sendt fra foreldrehjemmet i handelslære til Marseille. I 1674 gikk han i stedet inn på den militære tjenestevei.

Le Fort trådte som ung mann i 1674 i inn i nederlandsk krigstjeneste. I 1675 begav han seg over Arkhangelsk til Moskva, der han en tid tjenestegjorde som dansk legasjonssekretær. Hn fikk en viss anseelse blant utlendingene i Moskvas tyske forstad (Nemetskaja sloboda).^{[trenger referanse]}

I 1678 giftet han seg med Elisabeth Souhay, datter av François Souhay, en fransk oberst i tsarens tjeneste. Han trådte samme år også selv inn i tsar Fjodor IIIs tjeneste som kaptein i den russiske hær og deltok i felttogene mot tyrkerne og tartarene 1681-89 og avanserte til oberst.

I år 1682 ble han kjent med den unge tsar Peter og vant innen kort tid dennes gunst.^{[trenger referanse]}

Le Fort vant Vasilij Golitsyns tillit men sluttet seg etter statskuppet i 1689 til tsar Peter og ble i 1694 storadmiral og overgeneral med oppdrag å europeisere krigsvesenet. Han ledet sammen med Fjodor Golovin og Patrick Gordon det mislykkede Azov-felttoget i 1695 og ble i 1697 guvernør over Novgorod. Årene 1697–98 var han også en av de tre ambassadørene i den russiske sendeferd som avgikk til utlandet og i hvis følge tsar Peter inkognito befant seg. Han bistod tsar Peter i dennes arbeide å legge grunnen til den russiske sjømakt og forøke landets avlinger og næringer ved å tilkalle tyske og franske kunstnere og håndverkere.^{[trenger referanse]}

Kilder

• Lefort, François Jacques i Nordisk familjebok (2. utgave, 1912)
• Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1130. 

Autoritetsdata