Félicien Champsaur
Félicien Champsaur |
---|

Félicien Champsaur (1858–1934) var en fransk forfatter, lyriker og journalist.
Litterært virke (utdrag)[rediger | rediger kilde]
Champsaur var en del av den litterære kretsen i Frankrike før og etter år 1900; blant annet dediserte Guy de Maupassant sin novellesamling La Main Gauche til Champsaur.[1] Nær hundre år etter hans død er han på det nærmeste gått i glemmeboken, men han var en av de mest produktive forfatterne og journalistene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og kjent langt utenfor Frankrikes grenser som en av «De unge» i kulturlivet. I 1888 omtalte den norske avisen Kristiania Intelligenssedler ham slik:
«Félicien Champsaur, den famøse Roman «Dinah Samuel»s Forfatter [---] er en af «Modernismens» store Profeter.»[2]
I 1891 kunne Christiania Nyheds- og Avertissementsblad melde at Champsaur og forfatterkollegaen Jules Lemaitre hadde utkjempet en duell utenfor Paris, fordi Lemaitre hadde «vært nærgående» mot Champsaur i en avisartikkel. Den norske avisen avsluttet notisen lakonisk: «Som Skik og Brug er ved franske Dueller, blev ingen af de kamplystne Herrer saaret.»[3]
Flere av verkene hans ble filmatisert på begynnelsen av 1900-tallet.
Romanen Dinah Samuel[rediger | rediger kilde]
Hans roman Dinah Samuel ble skrevet etter at en affære med skuespilleren Sarah Bernhardt var avsluttet, og selv i Norge ble det skrevet om at denne romanen gjorde narr av den berømte Sarah Bernhardt.[4]
Oslo-avisen omtalte boken i en notis som egentlig dreide seg om et nytt skuespill som også var basert på virkelige hendelser, der Chamsaur var medforfatter:
«Det triste Samfundsdrama fra ifjor, i hvilket Frk. Fyghine, den unge russiskfødte Skuespillerinde, der tog Livet af sig, spillede Hovedrollen, er ifærd med at komme paa Scenen i Paris. To unge Forfattere, hvoraf den ene er Félicien Champsaur, Forfatter til den berygtede Persiflage om Sarah Bernhardt, Romanen "Dinah Samuel", havde taget hende og hendes Elsker, den unge hertug af Morny, til Modeller for Hovedfigurerne i et treagts Drama La Gomme, der siges at være antaget til Opførelse paa Odéon i den kommende Sæson.»[4]
Romanen Lulu, roman clownesque[rediger | rediger kilde]
Et annet hovedverk i bibliografien hans er romanen Lulu, roman clownesque, som kom ut i 1888, og som dannet forelegg for både Frank Wedekinds skuespill La Boîte de Pandore og for en opera av Alban Berg.
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
- 1916: Noël de guerre (kortfilm) – produsert av Georges Lordier
- 1917: L'Arriviste – regi: Gaston Leprieur
- 1922: L'Empereur des pauvres – regi: René Leprince
- 1924: L'Arriviste – regi: André Hugon
- 1930: Messalina – regi: Luiz de Barros
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1882: Dinah Samuel (nøkkelroman), Ollendorff – nyutgivelse i 1999 av forlaget Séguier, ISBN 2-84049-134-6
- 1885: Miss América (roman), Ollendorff
- 1886: Entrée de clowns (novellesamling), Lévy
- 1887: Parisiennes (diktsamling), Lemerre
- 1887: Les Bohémiens (lyrisk ballett i fire akter og 9 tablåer), Dentu – illustrert av Jules Chéret
- 1888: Lulu (énakts pantomine), Dentu – illustrert av Chéret, Henry Gerbault og Louis Morin
- 1888: L’Amant des danseuses (modernistisk roman), Dentu
- 1888: Les Éreintés de la vie, Dentu, 1888, pantomime en un acte – illustrert av Gerbault
- 1889: La Gomme (skuespill i tre akter)[4], Dentu – illustrert av Chéret, Caran d’Ache og Gerbault
- 1895–1896: Le Mandarin (romantrilogi), Ollendorff:
- Marquisette
- Un maître
- L'Épouvante
- 1896: Pierrot et sa conscience, (roman) – illustrert av Gorguet
- 1898: Régina Sandri (roman), Ollendorff
- 1899: Un gueux (roman), Victor Havard
- 1899: Sa fleur (roman), Editions Fasquelle
- 1899: La Faute des roses (roman), Editions Fasquelle
- (udatert): Nuit de fête (roman), Offenstadt Frères
- 1900: Poupée japonaise (roman), Editions Fasquelle – den samme forleggeren ga ut romanen på nytt i 1929 i en utgave som angivelig var illustrert av to japanske tegnere, men i virkeligheten var illustrert av franskmennene Raphael Kirchner og Fabius Lorenzi[5]
- 1900: Lulu (roman), Fasquelle, 1900, roman clownesque – illustrert av (blant andre) Ferdinand Bac, Antoine Bourdelle, George Bottini, Leonetto Cappiello, Louis Châlon, Chéret, Gerbault, Félicien Rops, Jan Van Beers, Willette, Jane de La Vaudère…
- 1902: Le Semeur d’amour (roman (kalt roman hindou)), Fasquelle
- 1902: L'Arriviste (roman)[6] – illustrert av Bourdelle, Abel Faivre, Charles Léandre, Maurice de Lambert, Paul Saïn, Théophile Alexandre Steinlen
- 1903: L’Orgie latine (roman (kalt roman antique)), Fasquelle – illustrert av Auguste Leroux
- 1905: L’Ingénue (roman), Douville – illustrert av Maurice de Lambert
- 1912: La Caravane en folie (roman (kalt «roman fra koloniene»)) Fasquelle – illustrert av Fabius Lorenzi
- 1916: Le Bandeau (roman), Renaissance du livre – illustrert av Raphael Kirchner
- 1917: Les Ailes de l'homme, Renaissance du livre
- 1920–1921: L'Empereur des pauvres (spesialutgave i 6 bind), Fasquelle[7]
- 1922: Ouba, roi des singes (roman), Editions Fasquelle
- 1923: Homo Deus (roman), Ferenczi
- 1925: Tuer les vieux ! Jouir ! (roman (en såkalt roman «vache»)) Ferencz
- 1925: Le Bandeau d’Éros (roman), Ferenczi – illustrert av Jaquelux
- Le Chemin du désir, Ferenczi, 1926, premier volet d’une trilogie romanesque
- Le Combat des sexes, Ferenczi, 1927, deuxième volet de la même trilogie
- Les Ordures ménagères, Ferenczi, 1927, dernier volet
- Jeunesse, Ferenczi, 1927, – illustrert av Georges Léonnec
- 1928: Le Jazz des masques (roman), Ferenczi
- 1929: La Pharaonne (roman), Ferenczi – illustrert av Jaquelux
- 1929: Nora, la guenon devenue femme (roman), Ferenczi – illustrert av Endré, Jaquelux et Charles Naillod
- 1930: Le Crucifié (bibelsk roman), Ferenczi
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Reklameplakat for Champsaurs roman L’Amant des danseuses, designet av Jules Chéret
-
Reklameplakat for en av Champsaurs bøker, designet av Jules Chéret
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Maupassant, Guy de: La Main Gauche. Paris, Ollendorff, 1889, 2ff., 317 pp.». Bøker fra 15.-20. århundrede. Oslo: Cappelens bokhandel og antikvariat. 1959. s. 58. «On half title dedication by Maupassant to Felicien Champsaur signed in full.»
- ↑ «Cirkus Molier i Paris». Kristiania Intelligentssedler. Oslo. 25. juni 1888. s. 1.
- ↑ «Udlandet : Mellem de to franske Forfattere». Christiania Nyheds- og Avertissementsblad. Oslo. 17. april 1891. s. 2.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 «Det triste Samfundsdrama». Dagen. Oslo. 26. juli 1883. s. 1. «fra ifjor, i hvilket Frk. Fyghine, den unge russiskfødte Skuespillerinde, der tog Livet af sig, spillede Hovedrollen, er ifærd med at komme paa Scenen i Paris. To unge Forfattere, hvoraf den ene er Félicien Champsaur, Forfatter til den berygtede Persiflage om Sarah Bernhardt, Romanen "Dinah Samuel", havde taget hende og hendes Elsker, den unge hertug af Morny, til Modeller for Hovedfigurerne i et treagts Drama La Gomme, der siges at være antaget til Opførelse paa Odéon i den kommende Sæson.»
- ↑ «Une supercherie de Félicien Champsaur». www.pleinchant.fr. Éditions Plein Chant. Besøkt 26. april 2025.
- ↑ «Fransk litteratur». Det Deichmanske Bibliothek: Bogfortegnelse nr. 16. Tilvækst (i Udvalg). Kristiania: Det Deichmanske Bibliothek. 1907. s. 252.
- ↑ «La France nouvelle : revue ["puis" organe] de l'Union française». Gallica (på français). Union française-association nationale pour l'expansion morale et matérielle de la France Auteur du texte. 1. september 1920. Besøkt 26. april 2025.