Alice Brady
| Alice Brady |
|---|
Alice Brady (født 2. november 1892 i New York City i New York, død 28. oktober 1939 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller. Hun medvirket i over 80 filmer hvorav et femtitall var stumfilmer. Brady vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som fru Molly O'Leary i filmen In Old Chicago (1938). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alice Bradys far var den innflytelsesrike teatermannen William A. Brady. Hennes mor, Rosemarie Brady, var danserinne. Hun døde i 1895. Etter morens bortgang giftet hennes far seg igjen, med skuespillerinnen Grace George som dermed ble Alice Bradys stemor.[1]
Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]
Brady uttrykte tidlig et ønske om å få stå på scenen og gjorde sitt første scenefremtreden ved 14 års alder. I 1911, da hun var 18 år, fikk hun sitt første engagement på Broadway i oppsetningen The Balkan Princess som hennes far arbeidet med.[2] Hun fortsatte å opptre på Broadway i 22 år, ofte i produksjoner som faren produserte. I 1931 spilte hun i uroppførelsen av Eugene O'Neills stykke Mourning Becomes Elektra, en rolle som av visse ble ansett som hennes største fremgang.[1]
Filmkarriere[rediger | rediger kilde]
Bradys fars selskap arbeidet også med filmproduksjon og derigjennom fikk hun sin første filmrolle i As Ye Sow i 1914. Hun spilte i over 50 stumfilmer, ofte som glamorøs hovedrolleinnehaver.
Fra 1923 og ti år fremover trakk hun seg tilbake fra filmen for å helt vie seg til teater. Da hun vendte tilbake til filmens verden i 1933 ble det starten på hennes aller mest produktive periode. I 1933 spilte hun inn fem filmer for Metro-Goldwyn-Mayer på ett år. Hennes første talefilm ble When Ladies Meet (1933). I karrieren spilte hun blant annet mot kjente skuespillere som Fred Astaire, Ginger Rogers og Mae West.
Ved Oscar-gallaen i 1937 ble hun nominert til beste kvinnelige birolle for rollen i Godfrey kan alt (1936). Påfølgende år ble hun atter nominert i samme kategori og vant denne gang for rollen i In Old Chicago (1938).[1]
Alice Brady var gift med skuespilleren James Crane fra 1920 til 1922 og sammen fikk de sønnen Donald.[1] Brady og Crane spilte mot hverandre i tre filmer.
Hennes siste filmrolle var i Young Me. Lincoln som hadde premiere i 1939. Samme år døde hun av kreft.[1]
-
La Vie de Bohême, 1916
-
Bought and Paid For, 1916
-
The Gilded Cage, 1916
-
The Hungry Heart, 1917
-
The Dancer's Peril, 1917
-
A Self-Made Widow, 1917
-
Her Silent Sacrifice, 1917
-
Woman and Wife, 1918
-
Woman and Wife, 1918
-
The Whirlpool, 1919
-
The World To Live In, 1919
.jpg)
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1915 – The Rack
- 1916 – The Ballet Girl
- 1916 – Bought and Paid For
- 1916 – The Gilded Cage
- 1916 – Then I’ll Come Back to You
- 1916 – The Woman in 47
- 1917 – Darkest Russia
- 1917 – The Divorce Game
- 1917 – Her Silent Sacrifice
- 1917 – A Hungry Heart
- 1917 – Maternity
- 1917 – A Maid of Belgium
- 1917 – A Self-Made Widow
- 1917 – A Woman Alone
- 1918 – At the Mercy of Men
- 1918 – The Death Dance
- 1918 – Her Great Chance
- 1918 – In the Hollow of Her Hand
- 1918 – The Ordeal of Rosetta
- 1918 – Woman and Wife
- 1918 – The End of the Road
- 1919 – Marie, Ltd.
- 1920 – A Dark Lantern
- 1920 – The Fear Market
- 1920 – The New York Idea
- 1921 – Dawn of the East
- 1921 – Out of the Chorus
- 1936 – Godfrey kan alt
- 1938 – In Old Chicago
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Alice Brady». Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. april 2014.
- ↑ «The Balkan Princess». Internet Broadway Database. Besøkt 4. april 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Alice Brady på Internet Broadway Database
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata