Rune Andersen (komiker)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rune Andersen

Rune Andersen (født 1962) er en norsk skuespiller, konferansier, tekstforfatter, humorist og standup-komiker. Han er særlig kjent for imitasjon av diverse kjendiser i Norge.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Andersen ble utdannet adjunkt i 1987, men har ikke praktisert læreryrket.[2]

Han startet karrieren som skuespiller i 1987 via den lokale revygruppen Tangakavalerene i Kristiansand. I 1990-årene ble han en del av revygruppen Løgnaslaget sammen med Per Inge Torkelsen. I 1998 deltok han i Tusenårsrevyen (med Are Kalvø) på Det norske teatret og i 2004–2005 var han aktuell med forestillingen Hurra for Andersen! som turnerte i de fleste større byer i Norge. Forestillingen ble sett av over 100 000 og fikk terningkast seks både av Dagbladet og VG.[3] For forestillingen vant han Komiprisen 2005 i klassen beste mannlige artist, revy og komedie, mens forestillingen ble kåret til beste forestilling - scene under samme utdeling.[4] I 2006 var han aktuell med musikalen Kveiteprinsen, en samfunnssatire der han delte rollene med Åsleik Engmark og Siw Anita Andersen.

Han har opptrådt flere ganger på norsk TV. Blant annet i humorprogrammet Egentlig som gikk på NRK fra 1993–1997 og i matprogrammet Kystmat som har gått på TV 2 siden 2019.[5] Han var også i mange år med i det humoristiske radioprogrammet Hallo i uken. Han fikk Leif Justers ærespris i 2023.[6]

I 2019 mottok han Jon Lilletuns ærespris for sin åpenhet om vold i nære relasjoner. Bakgrunnen var at han ble utsatt for grov vold av sin egen far i oppveksten. Faren døde på 1980-tallet.[7] Den vonde oppveksten med faren skildret han i teateroppsetningen Lykkeliten som hadde premiere i 2018.[8] Han gikk offentlig ut med disse opplevelsene fra barndommen i 2016.[9]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Andersen ble gift i 2002. Ekteskapet ble oppløst i 2008.[10] Han ble gift for annen gang i 2018.[11]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Diverse artister (2005)
  • Utsolgt! (Løgnaslaget) (2002)
  • Myggen: Is i magen (1995)
  • Hallo i uken vår 98 (1998)
  • Hallo i uken høst 98 (1999)
  • Et rop om hjelp: Hallo i uken 1990–99 (2000)
  • Finnes det da ingen grenser! Hallo i uken 2002 (2002)
  • Krig & fred på nye eventyr, Hallo i uken 2003 (2003)
  • Nasjonale prøvelser – Hallo i uken 2005 (2005)
  • Barn av den rødgrønne regnbuen, Hallo i uken 2006 (2006)
  • Bunnen er nådd, Hallo i uken 2008 (2008)
  • ESS Engros: Latterkuler – Norske humorklassikere i 50 år (2013)
  • ESS Engros: Latterkuler 2 – Norske humorklassikere i 50 år (2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Rune Andersen - standupkomiker». latter.no. Besøkt 21. april 2020. 
  2. ↑ ØSTBY, HILDE (12. august 1998). «Gjør narr av kongen». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. april 2020. 
  3. ↑ Ramnefjell, Geir (5. desember 2005). «Rune Andersen tar hevn». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. april 2020. 
  4. ↑ «Hurra for Andersen!». adressa.no. 29. august 2005. Besøkt 19. juni 2023. 
  5. ↑ «Kystmat». TV 2 Sumo (på norsk). Besøkt 28. april 2020. 
  6. ↑ «Vant Justeprisen». nrk.no. 1. juni 2023. Besøkt 19. juni 2023. 
  7. ↑ Gilbrant, Jørgen (28. april 2019). ««Pappa holdt på å drepe mamma. Så tok han tak i meg»». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. april 2020. 
  8. ↑ «Showpremiere «Rune Andersen - Lykkeliten»: Vondt og varmt». www.vg.no. 17. januar 2018. Besøkt 21. april 2020. 
  9. ↑ «Rune Andersen forteller om oppveksten med voldelig far». www.vg.no. 21. mai 2016. Besøkt 21. april 2020. 
  10. ↑ «Humorist skilles». TV 2. 12. september 2008. Besøkt 21. april 2020. 
  11. ↑ «– Det var ei med skarre-r og perlehvitt smil som måtte til». www.fvn.no. Besøkt 22. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Rune_Andersen_(komiker)&oldid=404289»