Meraker Brug
| AS Meraker Brug | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Etablert | 12. september 1906 | ||
| Nettsted | merakerbrug.no | ||
Meraker Brug er en av Norges største skog- og utmarkseiendommer. Meraker Brug omfatter grunneiendommer på over 1,3 millioner dekar (1 300 km²), hvorav 229 000 dekar produktiv skog i Meråker og Stjørdal og Malvik og Steinkjer kommuner i Trøndelag fylke.[1][2]
A/S Meraker Brug kan føres tilbake til Selbo Kobberverk, som begynte gruvedrift i Selbu i 1713 og flyttet til Meråker omkring 1760. Kobberverket var eid av et partisipantskap, mest patrisierfamilier i Trondheim, hvorav flere også eide andeler i Røros Kobberverk.[3]
Rundt 1800 kjøpte kobberverket opp proprietærgods og krongods i Meråker, så verket ikke bare hadde bruksrett men også eiendomsrett til skogen de behøvde til smeltehyttene. Godset omfattet også gårdene i Meråker, som bøndene bygslet. Tidlig på 1900-tallet hadde det meste av gruvedriften opphørt. Verket behøvde ikke lenger like mye trekull eller bygselsmennenes kjøreplikt. Gårdene med noe bruksskog ble solgt til bøndene i årene etter 1905.[3]
Virksomheten skiftet etter hvert fra gruvedrift til tresliperi. Selskapet skiftet hender mange ganger på få år.[3] Hans Rasmus Astrup kjøpte opp den gamle gruvedriften i 1888, men innstilte driften på nytt i 1895. Etter sterk lønnsreduksjon i 1892 forlot halvparten av de ansatte bedriften «uten videre» (de stakk av).[4] I 1898, da Astrup døde, overtok Ole Haugan, som etablerte karbidfabrikk i Kopperå. Karbidfabrikken ble skilt ut som eget selskap, Meraker smelteverk, og solgt til Union Carbide i 1929.[3]
Fearnley- og Andresen-familiene kom inn som hovedaksjonærer i A/S Meraker Brug etter en konkurs i 1911.[3] Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup ble med tiden brukets største eier og konsentrerte driften om skogbruk, fallrettigheter og jakt-, fiske- og hytteturisme.[1][2][5]
A/S Meraker Brug ble lagt ut for salg våren 2022.[2][6] Statskog kjøpte A/S Meraker Brug i oktober 2022.[7]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Om selskapet». Meraker Brug. Arkivert fra originalen 1. juni 2010.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Prop. 6 S (2022–2023): Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF)» (PDF). Landbruks- og matdepartementet. 21. oktober 2022. Besøkt 9. november 2022.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Arkivkatalog for privatarkiv etter Meraker Brug – Selbo Kobberverk (PDF). Statsarkivet i Trondheim. s. 31–41.
- ↑ Krogstad, Bjørn Roar (1987). Bygdebok for Meråker. B. 2 : Samhold og strid. Meråker: Meråker kommune. ISBN 8299155916.
- ↑ «Selskapets historie». Meraker Brug. Arkivert fra originalen 1. juni 2010.
- ↑ Woll, Vegard (19. oktober 2022). «NRK erfarer: Statskog kjøper en av Norges største privateide eiendommer». NRK. Besøkt 19. oktober 2022.
- ↑ Strandberg, Torgeir og Gausen, Sigrid (21. oktober 2022). «Skogbruker: – En hinsides dårlig investering». Aftenposten. Besøkt 1. mars 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata