Johan Christian Schønheyder
| Johan Christian Schønheyder |
|---|
Johan Christian Schønheyder (født 9. august 1742 i København, død 14. april 1803 i Trondhjem) var biskop i Nidaros fra 1788 til sin død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johan Christian Schønheyder var sønn av kirurg Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder. Han fullførte latinskolen 14 år gammel i 1756.
Prest[rediger | rediger kilde]
Schønheyder fullførte prestestudiet 18 år gammel. I 1765 dro han til Leipzig og Göttingen, hvor han studerte musikk, matematikk og arabisk. I 1768 ble han kongens reiseprest, fra januar 1769 pastor i Christkirken i Rensborg før han ble slottsprest på Christiansborg samme år.
I 1771 ble han sokneprest i Trinitatis kirke i København. Denne stillingen hadde han til 1782, da han ble stiftsprost og sokneprest til Vor Frue Kirke i København. I løpet av sin tid ved Vor Frue ble han i 1774 dr. theol. med avhandlingen Analecta ad theologiam propheticam.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Som biskop i Nidaros fra 1788 var han på visitasreiser over hele Nord-Norge, i 1790 var han i Vadsø, og han var også i Kautokeino, som den første biskop på lang tid.
Schønheyder kalte Ole Andreas Lindeman til organist i Vår Frue kirke.
Det blir sagt at Schønheyder hadde perfeksjonert seg i elleve språk og talte fem i tillegg til latin.[trenger referanse] Samisk kan ikke ha vært et av disse, for han er kjent for å ha hatt et anstrengt forhold til samene.[trenger referanse] Fra sin bispestol i Nidaros arbeidet han for at opplæring for samene skulle foregå på norsk, samisk er «den værste Hindring for Kristendommens Fræmme i folket».[trenger referanse] I Dansk biografisk Lexikon heter det «Man kan næppe finde en Biskop, der mindre forstod sit Stifts Befolkning end denne ærlige, oprigtige og sandhedskjærlige Mand.»[1]
Etter en religiøs vekkelse utenfor Trondheim i 1799, tok biskop Schønheyder et oppgjør med Hans Nielsen Hauge. Sammen med prost Steenbuch sto han bak fengslingen av Hauge julaften samme år. Deretter ble Hauge sittende i arresten i Trondheim i tre måneder.
Delingen av bispedømmeet ble utsatt til etter hans død.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1774 – Analecta ad theologiam propheticam. Doktoravhandling
- 1783 – Katekismusforklaring. Ikke autorisert.
- 1798 – Haandbog i Religion. Lærebok til latinskolen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dansk biografisk Lexikon, XV. Bind, København, 1901, s. 443.