Den norske kirke, Swansea
| Den norske kirke, Swansea | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet |
Den norske kirken i Swansea var en kirke for norske sjømenn del av Sjømannskirken, opprinnelig lokalisert i Newport, men senere flyttet til havneområdet i Swansea (Wales). Kirken er oppført på den britiske listen over verneverdige bygninger[1].
Historie[rediger | rediger kilde]
Kirkebygningen lå opprinnelig ved Newport Docks, og ble bygget som et samlingssted for norske sjømenn under deres besøk til Storbritannia. Den besto av en sjømannsmisjon i vestenden og en gotisk kirke i østenden. Kirken ble demontert i 1910 og flyttet til Swansea, der den ble gjenoppført nær dagens Sainsbury’s supermarked ved elven Tawe [2]. Denne flyttingen skjedde på en tid da den norske skipsfarten til Swansea økte, med anløp som steg fra rundt 400 i 1907 til over 1300 i 1915 [2].
-
Biskop Bernt Støylen og frue, og pastor Kåre Støylen med frue på besøk ved sjømannskirken i Swansea 28. mai 1935. Biskop Støylen hadde selv 40 år tidligere vært sjømannsprest i Bristolkanalens havner.
-
Leseværelset i Swansea en gang før 1916. Mannen på bildet er trolig Gustav B. Gregertsen, tidligere skipskaptein og assistent ved sjømannskirken i perioden 1907–1916.
-
Leseværelset i Swansea 1946.
-
Kirken hadde også en liten kafe i 1946.
Etter at andre verdenskrig førte til store ødeleggelser i Swansea, ble sjømannskirken et viktig møtested for krigsseilere og nordmenn som kom til byen. Kirken holdt åpent nesten døgnet rundt under krigen[2]. Likevel, i tiårene etter krigen, gikk den norske sjøfarten på Swansea tilbake, hovedsakelig grunnet en nedgang i etterspørselen etter kull. Sjømannskirken fikk dermed færre besøkende, og i 1966 ble det bestemt at kirken skulle legges ned [2].
Selv om sjømannsmisjonen i Bergen ba pastor Somerset, den siste presten, om å vende tilbake til Norge i 1966, tok Eric Benneche, en nordmann bosatt i Swansea, initiativ til å overta driften ved hjelp av lokalsamfunnet. Benneche fikk tillatelse fra biskopen i Bergen til å lede gudstjenester og andre kirkelige handlinger som dåp, bryllup og begravelser, selv om han ikke var ordinert prest[2].
I 1968 overtok pastor Vivian James (1927–2011) som prest, og han holdt kirken i drift i ytterligere tretti år. James hadde tidligere vært misjonær i Lappland, Norge, fra 1953 til 1967, og kunne forkynne både på norsk og engelsk [3]. Da pastor James gikk av i 1998, var kirken den siste fungerende norske sjømannsmisjonskirken i Storbritannia, og den ble stengt samme år[2].
På grunn av ombyggingen i bydelen måtte bygningen flyttes igjen i 2004. Den ble demontert og gjenoppført ved siden av Prince of Wales-dokken i Swansea, hvor den i en periode fungerte som et smykkegalleri og senere som barnehage. Kirken ligger i dag nær to andre verneverdige bygninger, Ice House og J Shed.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «English – Coflein». coflein.gov.uk. Besøkt 22. oktober 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Historikarverksemda, Simon Tangen (9. februar 2022). «Sjømannskirken i Swansea». www.sjomannskirken.no. Besøkt 22. oktober 2024.
- ↑ «The Norwegians in south Wales». Welsh Norwegian Society (på English). 15. juni 2023. Besøkt 22. oktober 2024.