Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
| Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs | |||
|---|---|---|---|
| Danmarks statsminister | |||
| 1865–1870 | |||
| Regjering | Regjeringen Frijs | ||
| Forgjenger | Christian Albrecht Bluhme | ||
| Etterfølger | Ludvig Holstein-Holsteinborg | ||
Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1817–1896[1]) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.[2]
En konservativ reformist[rediger | rediger kilde]
Som lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.[3]
Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.[1][1]
Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.[4] Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,[5] der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden[6] fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.[7]
I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.»[8]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Krag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Helge Larsen, H. Neergaard. «C. E. Frijs». Dansk biografisk leksikon, 3. utg. (på dansk). Gyldendal 1979-84. Besøkt 3. januar 2017.
- ↑ Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i Lex på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [1]
- ↑ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [2]
- ↑ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [3]
- ↑ «Valgmenighetsloven», retsinformation.dk
- ↑ «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», Dansk biografisk Lexikon
- ↑ Pragerfredens § 5, grænseforeningen.dk
- ↑ Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», Ekstra Bladet 18. juni 1995