Cecilie Høigård

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Cecilie Høigård

Cecilie Høigård (født 1943) er en norsk kriminolog og tidligere professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet (UiO), Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på miljøet av rusmiddelmisbrukere, prostituerte og taggere i Oslo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun er oppvokst på Tåsen i Oslo. Hennes mor, Elfrida Høigård (1906–1984), var lærer ved Sagene skole og datter av storskytteren Mathias Glomnes (1869–1956). Høigårds far, Einar Høigård (1907–1943), tok sitt liv i tysk fangenskap en måned før hun ble født.[1] Hun var den første i Norge til å ta magistergraden på Institutt for kriminologi og rettssosiologi i 1971, og ble utnevnt til professor i kriminologi i 1988. I 1970-årene kartla hun sammen med kollega Liv Finstad kvinner i prostitusjonsmiljøet i Oslo, noe som resulterte i flere bøker som til slutt dannet grunnlag for spillefilmen Hard asfalt fra 1982.

Fra 1980-årene har Høigård undersøkt graffitimiljøet i Oslo gjennom kriminalstatistikk, pressedekning og politiske debatter. Hun utga i 2002 boka Gategallerier. Ifølge Høigård er «Utviklingen av graffitikontrollen er et lærestykke i hvordan utstøting og kriminalitet kan skapes»[2] Hun hadde rollen som seg selv i filmen Streker som samfunnet hater (2005).[3]

Hun mottok Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 2004 begrunnet av juryen med at hun var en «usedvanlig allsidig forskningsformidler»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata