Acem-meditasjon
 | Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
Acem-meditasjon er en norskutviklet metode for avspenning og personlig vekst. Den er en såkalt «lydbasert ledighetsteknikk», og praktiseres ved at man gjentar en metodelyd i tankene så uanstrengt som mulig.[1] Måten en person gjentar lyden på er viktig, den skal gjentas med "ledighet", det vil si på en uanstrengt og ikke- konsentrert måte. Dette skal tillate tanker, følelser og andre indre impulser å komme og gå fritt. [1]
Acem-meditasjon praktiseres gjerne to ganger om dagen, 30 minutter om morgenen og 30 minutter på ettermiddagen. Noen utøvere foretrekker å meditere 45 minutter én gang per dag. Ifølge Acem har rundt 100 000 personer[2] lært teknikken i Skandinavia[3].
Vanlige resultater av teknikken hevdes å være bedre søvn, bedre konsentrasjon[4] og mer overskudd. Videre hevder Acem at på lengre sikt vil daglig praktisering av teknikken kunne bidra til større selvinnsikt og personlig vekst.
Teknikken sies å være nøytral, ikke-religiøs og ikke-mystisk, og basert på vestlig psykologi og livsstil.
Acem-meditasjon læres på kurs i regi av organisasjonen Acem.
Forskning[rediger | rediger kilde]
I skandinaviske bedrifter ble effekten av meditasjon på stressymptomer undersøkt. Hos ansatte resulterte meditasjonspraksis i mer vellykket stresshåndtering i form av bedre søvn, mindre muskelsmerter og mindre bekymringer.[5]
Studier av hjerne-aktivitet under Acem-meditasjon har vist at hjernebølger påvirkes; alfa-og thetabølger forsterkes.[6] Ledighetsmeditasjon stimulerer andre hjerneaktiveter enn de som er involvert når man arbeider konsentrert.[7][8] Videre har studier vist at Acem-meditasjon fører til økt parasympatisk aktivitet, som dermed gir generell avslapping og generell stressreduksjon. [9][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Holen, Are (2018). Stillhetens psykologi. Oslo: Dyade. ISBN 9788291405513.
- ↑ Hersoug, Tor (2021). «Introduction». 50 years of meditation - a brief history of Acem. Oslo, Norway: Dyade Press. s. 10. ISBN 9788291405711. «The organization taught Acem Meditation to more than 100 000 people during its first fifty years.»
- ↑ Holen, Are. «Acem-meditasjon og bidraget til folkehelsen». Acem. Besøkt 18. februar 2025.
- ↑ Ressem, Synnøve (18. februar 2004). «Kondis til kropp og sjel». Forskning.no. Besøkt 18. februar 2025. «Studien viser at meditasjon innvirker på melatonin-nivå, pulsfrekvens, melkesyre, blodtrykk og immunforsvar.
Melatonin er et hormon som produseres i hjernen og påvirker våkenhet, søvn og stemningsleie.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 109 (hjelp) - ↑ Wærsted M, Hersoug AG, Lau B (18. februar 2018). «Nondirective meditation used in stress management». Nordic Psychology. 70 (4): 290–303 – via Taylor & Francis. «The findings revealed significant improvements in the intervention group on all outcome variables – comprising mental distress (GHQ-12), worries and nervousness (EPQ-N), sleep problems (BIS) and musculoskeletal pain.»
- ↑ Davanger S, Ellingsen O, Holen A, Hugdahl K (1. august 2010). «Meditation-specific prefrontal cortical ativation during Acem meditation.». Perceptual and Motor Skills. 111 (1): 291–306 – via Sage Journals. «Bilateral areas of the inferior frontal gyrus were significantly more activated during repetition of a meditation sound than during concentrative meditation-like cognitive tasks.»
- ↑ Lagopoulos J, Xu J, Rasmussen I, Vik A, Malhi GS, Eliassen CF, Arntsen IE, Sæther JG, Hollup S, Holen A, Davanger S, Ellingsen Ø (2009). «Increased theta and alpha EEG activity during nondirective meditation». J Altern Complement Med 15(11):1187-92.
- ↑ Xu J, Vik A, Groote IR, Lagopoulos J, Holen A, Ellingsen Ø, Håberg AK, Davanger S (2014). «Nondirective meditation activates default mode network and areas associated with memory retrieval and emotional processing». Frontiers in Human Neuroscience. doi:10.3389/fnhum.2014.00086.
- ↑ Solberg EE, Ekeberg O, Holen A, Ingjer F, (1. september 2004). «Hemodynamic changes during long meditation». Applied Psychophysiology and Biofeedback. 29 (1): 213–221 – via Springer Link. «In conclusion, meditation reduced the level of HR and within participant variability of HR more than rest.»
- ↑ Nesvold A, Fagerland M, Davanger S, Ellingen O. (1. august 2012). «Increased heart rate variability during nondirective meditation». European Journal of Preventive Cardiology. 19 (4): 773–780 – via Oxford Academic. «There is an increased parasympathetic and reduced sympathetic nerve activity and increased overall HRV, while practising the technique.»